– Her hjemme har vi ingen kandidater som ligner Donald Trump,og det er vanskelig å se for seg at noen slik kandidat vil kunne hevde seg, skriver Dagen på lederplass. Foto: REUTERS/Mike Segar/NTB Scanpix

Lærdommer fra kristne Trump-tilhengere

mandag 10. oktober 2016

Lederartikkel

Her hjemme har vi ingen kandidater som ligner Donald Trump,og det er vanskelig å se for seg at noen slik kandidat vil kunne hevde seg.

Tidlig i dag morges norsk tid møttes Donald Trump og Hillary Clinton til den andre av valgkampens to presidentdebatter. Så langt ser det ut for at Clinton ligger best an, men valgkampen er ikke avgjort.

Les også: USA-eksperter: – Debatten var uavgjort  

En av de mange interessante sidene ved denne valgkampen, er hvordan de evangeliske velgerne plasserer seg. Om vi tar utgangspunkt i de velgergruppene som norske, konservative kristne normalt identifiserer seg med, ser vi tydelig at de amerikanske åndsfrendene tenker ganske annerledes.

Mens det er vanskelig å få øye på norske kristne som åpent støtter Trump, har det blant amerikanske kristne så sent som de siste dagene blitt invitert til bønn for Trump og hans kandidatur. Trump er åpenbart ikke noe førstevalg for de evangeliske velgerne, men i konkurranse med Hillary Clinton virker valget enkelt for mange evangeliske kristne. En av de mest grunnleggende problemstillingene har også overføringsverdi til norske forhold. Det handler om de typiske livssynssakene, særlig abort. For mange velgere er denne saken så viktig at den nærmest alene kan avgjøre stemmegivningen.

I USA er alle delstater pålagt å tillate kvinner adgang til abort. Det skyldes høyesterettsdommen fra 1973 som slår fast at dette er en grunnlovsfestet rettighet. Abortmotstanderes håp er at presidenten ved utpeking av dommere til Høyesterett skal gi domstolen et konservativt flertall som omgjør avgjørelsen. Donald Trump har lovet å utpeke konservative dommere, men kritikere spør om man kan stole på dette. Uansett er han også avhengig av å få godkjent kandidatene i Kongressen.

Her hjemme har vi ingen kandidater som ligner Donald Trump, og det er vanskelig å se for seg at noen slik kandidat ville kunne hevde seg i norsk politikk. Men også her i landet står vi jevnlig overfor problemstillinger knyttet til hvordan kristne velgere bør stemme. Mer konkret handler det om i hvilken grad religiøst betingede standpunkter per definisjon bør forplikte disse velgerne til å stemme på en bestemt måte.

Kristelig Folkeparti ble startet med et bestemt utgangspunkt, og mange har uttrykt skuffelse over at partiet på mange måter har beveget seg bort fra dette. I dag har blant annet KrF et langt mer pragmatisk og positivt forhold til å søke makt enn partiet hadde i begynnelsen. Det doble abortvedtaket på KrFUs landsmøte i september illustrerer hvordan en ung generasjon politikere vil opptre i møtet mellom dypt forankrede verdistandpunkter og samtidens politiske realiteter.

Vi mener KrFUs vedtak var svært uheldig ved at man går alt for langt i å akseptere abortloven som et premiss. I stedet burde KrFU vise at det går an å opprettholde kontroversielle standpunkter også i vår tid.

Landsmøtevedtaket viser blant annet behovet for debatt om møtet mellom religiøst forankrede standpunkter og moderne politikk. Her mener vi KrF i senere tid har vært for lite interessert i å gå i dialog med de velgergruppene som opplever å tilhøre partiets tradisjonelle grasrot, og som ser med uro på utvikling i retning av de vedtakene KrFU nylig gjorde.

Der amerikanske evangeliske velgere står i fare for å sette sin lit til en kandidat som de ikke nødvendigvis kan stole på, kunne Kristelig Folkeparti ha noe å lære av disse velgernes vilje til å stå fast på sine standpunkter.

Les også: