Kommunistisk kamp mot snegler

Helt uten konkurranse tar SV prisen for sommerens mest originale politiske utspill. Partiet vil ha alle nordmenn ut to timer i året for å plukke brunsnegler.

Nei, det er slett ikke et forsøk på å bringe litt humor og smil inn i den vanligvis så alvorlige politiske dagsorden. Det er helt alvorlig ment fra SV og partisekretær Kari Elisabeth Kaski. Hun vil kombinere plukke-dugnaden med strengere lovverk og 30 millioner kroner som skal fordeles på kommunale tiltak.

Det er klart at SV representerer en politisk tradisjon og ideologi som har brukt utkommandering av «frivillige» til landsbruksarbeid. Det er nok ikke like lett å få ideen gjennomført her i landet, selv om Kaski avviser at det er snakk om tvang av noe slag.

Til VG uttaler hun at «vi vet at det trengs en koordinert innsats for å bremse brunsneglenes spredning i landet. Derfor foreslår vi en frivillig dugnad, som vi vet at mange kommer til å delta på. Det har ingenting med tvang å gjøre».

Fremskrittspartiets talsmann, Sivert Bjørnstad (Frp), var raskt ute med å avvise forslaget. Han hevder at SV ønsker å organisere hele landet som et borettslag og garanterer at forslaget til bekjempelse av brunsnegler ikke vil bli aktuelle med Frp i regjering.

Stortingsrepresentanten betegner snegleplukkingen, også kalt «slug hour», som frivillig tvang og kaller SVs forslag overregulering. Han kaller også 30 millioner kroner for «monopolpenger», og Bjørnstad legger til at det er helt uaktuelt at staten som overordnet organ skal gå inn og lovregulere dette området.

Det er ingen tvil om at brunsnegleinvasjonen er et stort og ubehagelig problem mange steder her i landet, spesielt i områder med våte og varme vintre. Engasjementet er stort, og diskusjonene går høyt omkring hva som er den beste metoden for å bli kvitt den fremmede arten.

Det er heller ingen tvil om at det nytter med felles innsats for å bli kvitt krypene. Det har blant annet Re kommune i Vestfold vist med en belønning på 200 kroner for hver kilo oppklipte brunsnegler som velforeningene samlet opp. Omlag 100.000 kroner har kommunen brukt på tiltaket, som har ført til at store deler av Re nå har et nivå på sneglebestanden som innbyggerne mener de kan leve med.

Det går selvfølgelig også an å betrakte SVs forslag som et forsøk på å nå fram til grasrota og engasjere folk på nytt for partiets grønne politikk. Men så langt ser det ut til at den bevegelsen går i sneglefart.

Kampen mot brunsneglen synliggjør en større utfordring som vi står overfor, nemlig å verne norsk natur mot invasjon av fremmede dyre- og plantearter som på sikt kan true det mangfoldet vi allerede har. I et slikt perspektiv er det uklokt av Fremskrittspartiet å avvise lovreguleringer som kan hindre nye krypende invasjoner over landegrensene.