Kampen fortsetter i Den norske kirke
Kirkemøtes vedtak om å innføre en vigselsliturgi for likekjønnede er historisk. Og det er ikke bare tilhengerne av ekteskap for homofile som bruker det ordet.
Konservative Egil Morland omtalte vedtaket med samme benevnelse i debatten og mente at kirken nå endrer det som har vært «en entydig kristen tradisjon i 2000 år». Han trakk også inn både kristningen av Norge og reformasjonen for å sette vedtaket i relieff.
Morland har helt rett i at det er en skjebnesvanger avgjørelse kirkemøtet har tatt. For enkelte vil mandagens vedtak være en så stor samvittighetssak at det vil bety et farvel til kirken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Enten ved at de melder seg ut eller avslutter sitt engasjement og frivillige arbeid i Den norske kirke. Det er en fullt ut forståelig og forsvarlig reaksjon overfor en kirke som nå har avkristnet seg selv i ekteskapsspørsmålet.
Samtidig vil andre - og det er nok tross alt langt de fleste - bli stående i kirken. Og de vil fortsette å tjene i kirken. Også det er forståelig og forsvarlig.
For disse vil kampen i kirken for det kristne synet på ekteskapet som en institusjon mellom en kvinne og en mann, fortsette.
Men den striden vil bli annerledes enn den har vært til nå. For etter 11. april 2016 er det kristne ekteskapssynet et mindretallssyn i Den norske kirke. I tiden fremover vil kampen stå om hvorvidt den klassiske forståelsen av ekteskapet i det hele tatt skal få ha noen plass i kirken.
En annen fremtredende motstander av likekjønnede ekteskap, Øivind Benestad, var inne på dette i sitt innlegg i gårsdagens debatt på kirkemøtet. Han pekte på at Åpen Folkekirke, som nå har stort flertall i kirkemøtet, egentlig ønsker å fjerne den opprinnelige ekteskapsliturgien helt.
I likhet med Øivind Benestad har heller ikke vi noen som helst illusjoner om hva Åpen Folkekirkes langsiktige mål er. De vil helst viske ut alle spor etter ekteskapet som en pakt som er forbeholdt mann og kvinne.
Vi konstaterer at leder Gard Realf Sandaker Nielsen i Åpen Folkekirke nå sier til Dagen at hans organisasjon ikke vil ha noe ny kamp om vigselsliturgier etter neste kirkevalg. Men samtidig leder han altså en organisasjon som har en felles kjønnsnøytral liturgi som primærstandpunkt.
Og når Sandaker Nielsen presses av vår journalist, så må også han innrømme at han ikke kan garantere at Åpen Folkekirke ikke vil kreve at den klassiske liturgien skal fjernes:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om de nå har gått med på et kompromiss der de to ekteskapsliturgiene skal leve side ved side, trenger man ikke være noen stor profet for å forutsi at det er langs dette frontavsnittet de kommende slagene vil komme til å stå.
På tross av mandagens sørgelige vedtak vil vi derfor oppfordre til fortsatt frimodig kamp for det gode klassiske, kristne synet på ekteskapet. Også på innsiden av Den norske kirke.
Mye er uklart når det gjelder denne kirkens fremtid. Men en ting er i alle fall sikkert: Det blir ikke mer konservativ teologi i Den norske kirke av at de konservative melder seg ut.
Les også:
