Jakten på sannheten

Spørsmålet må ikke primært være om vi liker eller ikke liker den som har sagt noe, men som det som blir sagt faktisk er riktig.

Fremveksten av sosiale medier har gjort det mer utfordrende å drive tradisjonelle, redaktørstyrte medier. Det er ikke bare negativt. Før i tiden utgjorde mediene i seg selv betydelige maktfaktorer i kraft av muligheten de hadde til å sette dagsorden.

Både enkeltmennesker og grupper kunne kjenne seg nokså maktesløse i møte med mediemakten. Dette var også noe av grunnen til at denne avisen ble grunnlagt for nesten 100 år siden.

Man så behovet for en avis som kunne vektlegge andre saker og belyse viktige samfunnsforhold fra andre vinkler enn de øvrige mediene gjorde.

Grunnleggende er det dette oppdraget vi i dag ønsker å fortsette. Dagen vil fortsatt stå «på hel sannhets grunn», som det heter i avisens statutter. Forpliktelsen til å søke sannheten er et viktig kristent anliggende, og det skulle også være en viktig journalistisk drivkraft.

Den kristne tro har til alle tider hevdet å basere seg på virkelige forhold. Hvis Gud ikke er verdens skaper, hvis Jesus Kristus ikke døde for våre synder og stod opp igjen fra de døde, er kristendommen bygget på falske premisser.

Den kristne tro handler ikke om å utvikle historier som kan gi mennesker en opplevelse av mening i tilværelsen. Bibelen forteller oss om menneskets virkelige behov for en frelser, og om at Jesus Kristus er den frelseren vi alle trenger. Hvis dette bare er legender og ikke faktisk sant, bør kirken legges ned.

Det går en linje fra å tro på evangeliet til å søke sannheten, også når den er ubehagelig. I Johannesevangeliet er Jesus sitert på at det er sannheten som setter oss fri.

Sannheten er ikke alltid enkel. Ikke minst når det gjelder sannheten om oss selv. Men det er likevel sannheten vi trenger. Og det er bedre å få sannheten frem og forholde seg til den, enn å skyve sannheten under teppet og late som om virkeligheten er annerledes enn den er.

Det er ikke greit dersom kristne forkynnere gir seg selv anledning til å si ting som ikke er sant, med den tanken at det angivelig tjener en god hensikt.

Det er heller ikke greit dersom journalister presenterer et usant bilde av virkeligheten fordi det gir en bedre historie. Derfor må vi undersøke det som blir sagt og skrevet, for å forsikre oss om at det er sant.

I Apostlenes gjerninger leser vi i kapittel 17 om jødene i Berøa. Vi får høre at de «tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.»

På mer enn én måte kan disse jødene være til hjelp for oss. Det gjelder når vi hører evangeliet forkynt, og det gjelder når vi leser nyheter.

Det er ikke noe ideal å være vrangvillig, men det må alltid være et ideal å søke sannheten. Særlig for oss som kaller oss kristne skulle denne forpliktelsen være helt fundamental. Spørsmålet må ikke primært være om vi liker eller ikke liker den som har sagt noe, men som det som blir sagt faktisk er riktig.

Vi er alle preget av våre forutsetninger. Det kan handle om oppvekst og bakgrunn, det kan handle om hvem vi lar oss inspirere av, hva vi har studert eller hvilke venner vi har.

Derfor trenger vi alle, også journalister, ydmykhet i møte med våre egne begrensninger. Ingen av oss har grunn til å tenke høyere tanker om oss selv enn det som godt er. Men ingen av oss kan regne oss fritatt fra forpliktelsen til å snakke sant og til å søke sannheten.

------

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.