Israelboikott i motvind

I dag hadde Israels venner for en gangs skyld grunn til å være skikkelig stolt over å være norske.

Utenriksminister Børge Brende ( Høyre) totalignorerte boikottkreftene og stilte opp på statsminister Benjamin Netanyahus kontor i Jerusalem for å underskrive en ny samarbeidsavtale mellom Norge og Israel:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Dokumentet er en intensjonsavtale om samarbeid mellom våre to land når det gjelder forskning og innovasjon. Israel er som kjent en av verdens fremste gründer- og start-up-nasjoner. Den jødiske staten har i en årrekke vært helt i fronten internasjonalt når det gjelder teknologisk nyvinning og nytenkning. Det er ingen tilfeldighet at flere av verdens største IT-selskaper har satset tungt på virksomhet der.

Norske bedrifter og forskningsmiljøer har åpenbart masse å lære av Israel. Men også fra norsk side har vi mye å bidra med. Blant annet har vi noen av verdens fremste kompetansemiljøer innen olje- og offshorevirksomhet.

Det norske oljeeventyret har pågått i snart 50 år, mens Israel fortsatt er helt i starten av sin gassutvinning utenfor kysten. Forhåpentligvis kan denne avtalen få ytterligere fart i samarbeidet på denne sektoren. Det er jo som kjent noe våre tre siste oljeministre Ola Borten Moe, Tord Lien og nå Terje Søviknes alle har ivret sterkt for.

Vi vil mene at den nye avtalen har en effekt også utover det næringslivs- og forskningssamarbeidet som den regulerer. Brende og Netanyahus fellessignering sender ut et viktig signal om et tettere forhold mellom våre to land. Dessuten er avtalen et ytterligere tilbakeslag for «Boikott Israel»-bevegelsen her i landet.

I disse dager er det elleve år siden daværende finansminister Kristin Halvorsen skapte skandale ved å stå frem som tilhenger av at Norge burde boikotte israelske varer og tjenester. Sjelden eller aldri har vi sett en statsråd måtte gjøre et lignende offentlig tilbaketog. SV som parti kunne ha et boikottstandpunkt, men partilederen deres kunne ikke fronte det synet offentlig fordi hun samtidig var regjeringsmedlem.

Siden Halvorsens fadese i 2006 har det i grunnen bare gått bakover for den norske boikottbevegelsen. SV har tonet ned sitt boikottarbeid. Tiden der LOs 1. mai-tog var dominert av «Boikott Israel»-paroler er også over.

Trondheim og Tromsø har riktignok vedtatt famøse boikottforslag på kommunalt nivå. Men i realiteten har disse liten eller ingen innflytelse fordi enkeltbyer i Norge ikke kan drive sin egen utenrikspolitikk. Den er det som kjent regjeringen som har ansvaret for. En regjering som nå altså både styrker og fordyper båndene til Israel.

Også internasjonalt virker det som boikottbevegelsen kjemper i motvind. De lager mye støy, men har forholdsvis lite gjennomslag. I hvert fall på statlig nivå er det få som følger dem. I dag er det kun Libya, Irak, Iran, Libanon og Syria som boikotter Israel på et offisielt nasjonalt plan.

Det haster vel ikke akkurat å havne i selskap med disse?

Se video: