I FENGSEL: Bildet er fra en demonstrasjon til støtte for Liu Xiaobo utenfor den kinesiske ambassaden i Oslo.  Foto:  REUTERS/Toby Melville/NTB Scanpix

Hovedpersonen sitter fortsatt i fengsel

onsdag 21. desember 2016

Lederartikkel

Regjeringen Solberg har fått normalisert Norges forhold til Kina uten å beklage at fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo. Det var helt nødvendig.

Thorbjørn Jagland rakk å gjøre mye rart i løpet av de seks årene han var leder i Nobelkomiteen. Prisene til EU og til Barack Obama fremstod som merkelige allerede da de ble tildelt. Og det inntrykket har ikke akkurat blitt mindre etter som tiden har gått.

Jagland gav Obama prisen før han i det hele tatt hadde rukket å bli småvarm i dressen som amerikansk president. Nå står han ved avslutningen av sine åtte år ved makten. I historiebøkene vil Obama bli husket som den første afroamerikanske presidenten, som mannen bak Obamacare og som han som til slutt fikk drept Osama bin Laden. Men han vil neppe bli husket som en fredens mann, til tross for at han altså er tildelt verdens mest høythengende fredsutmerkelse.

Det var hyggelig både for Jagland og Norge å få besøk av Barack Obama. Og det er akkurat slik prisen til Obama vil bli husket. Som en baktankens pris. Som den mest effektive måten å få Air Force One til å lande på norsk jord og Jagland til å bli avbildet sammen med verdens mektigste mann.

Men Jagland er ikke bare mannen bak den mest pinlige pristildelingen på flere år. Han er også ansvarlig for den modigste.

Thorbjørn Jagland stod imot det utidige og uakseptable presset som daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre la på ham. Jagland nektet å la seg påvirke av Støre som ved to tilfeller i 2010 oppsøkte sin partifelle for å advare ham mot å gi prisen til en kinesisk dissident.

Likevel fikk Liu Xiaobo Nobels fredspris for det året. En svært fortjent pris til en mann som selv betaler en høy pris for sin kamp for menneskerettighetene i Kina.

Det kinesiske kommunistpartiet satte som ventet lite pris på at det internasjonale søkelyset ble satt på en av deres mange politiske fanger. Samme dag som tildelingen ble kjent, puttet de Norge i den diplomatiske og handelspolitiske fryseboksen. Og der har vi vært siden, helt frem til mandag da nyheten kom om at de normale forholdene mellom våre to land nå er gjenopprettet.

Vi var nær en normalisering for noen år siden også, men den gangen satte statsminister Jens Stoltenberg foten ned for undertegning av et såkalt non-paper, som et tillegg til den offentlige avtalen mellom våre to land. I det hemmelige dokumentet skulle den norske regjeringen beklage fredspristildelingen til Liu Xiaobo.

Vår nåværende statsminister Erna Solberg har garantert at Norge ikke har gitt noen slik innrømmelse i den avtalen som nå er gjort. Det er bra, selv om avtaleteksten som den nå foreligger også går svært langt i å i praksis gi norsk aksept til de menneskerettighetsbruddene som foregår i Kina.

For hovedproblemet gjenstår fortsatt selv om norske laksecontainerne nå får strømme fritt inn i det kinesiske markedet og visumtrøbbelet for norske statsborgere er løst.

Hovedpersonen Liu Xiaobo og mange med ham sitter fortsatt i fengsel. For sine meninger.