Foregangsmødre

Takket være disse kvinnenes kamp, er samfunnets syn på trisomi-barna i ferd med å bli mer nyansert. Slik har de trolig reddet liv.

I dag får tre modige mødre Livsvernprisen fra organisasjonen Menneskeverd. Det er en viktig tildeling. Felles for Siri Fuglem Berg, Anna Solberg og Åsta Årøen er at de som gravide fikk vite at fostrene hadde diagnosen trisomi 18.

Det fødes nesten aldri barn som OleMENNESKEVERD: I dag mottar Oles mor, Anna Solberg, Livsvernprisen for å ha delt sin erfaring om møtet med helsevesenet som forventet at hun skulle ta abort. Les reportasjen her: https://goo.gl/5aNc1g Anna M. Solberg - Livsvernprisen 2018 - Menneskeverd - Siri Fuglem Berg - Åsta Årøen (V) - DagensDebatt.no - Johanna Hundvin Almelid - Dagen Posted byDagen on 4. februar 2018

 

Felles er også at de protesterte mot abortpresset de ble utsatt for da diagnosen var slått fast. Nå slåss de for at barn med genfeil skal ha krav på helsehjelp på lik linje med andre barn.

Den første som fortalte historien sin var Siri Fuglem Berg. I 2010 ble hun mor til lille Evy Kristine. Barnet fikk bare leve tre dager etter fødselen, men for familien ble dette dyrebare dager.

Fuglem Berg er utdannet lege med doktorgrad i immunologi, men hennes eget møte med helsevesenet da hun ventet Evy Kristine, var ikke godt. Hun reagerte på at ultralyd kun ble brukt for å sortere.

Og hun reagerte på at barn som ble født med denne diagnosen ikke hadde rett til medisinske og livreddende tiltak. For å hjelpe andre som kom i samme situasjon, opprettet hun en nettside som gav informasjon. Hun skrev også boken «Evy Kristine – retten til annerledesbarn».

Informasjonen som Siri Fuglem Berg delte, gav håp og oppmuntring da Anna Solberg senere ble gravid og fikk vite at fosteret hadde denne diagnosen som de fleste mente var uforenlig med liv. Nå er sønnen, Ole, snart seks år. Til høsten skal han begynne på skolen. Han har det bra, forteller moren til Dagen.

Visst er han en sårbar, liten gutt. Han er liten av vekst og fungerer på et relativt lavt nivå, mentalt og fysisk, men hun kan se at han fryder seg over livet. I Dagen er vi stolte av at vi nå kan vise nye bilder av lille Ole, denne gutten som vi har fulgt gjennom flere reportasjer siden han var liten baby.

Nettopp bildene har vært viktige i fortellingen om Ole. Foreldrene har tatt ham jevnlig med til fotografen Marion Haslien. At disse bildene er blitt delt med andre, bidrar til å gi andre foreldre mot. Og dét kan de trenge, for bilder som verserer på internett av trisomi-barn er ellers ofte egnet til å skremme.

Skremmende var også holdningene til trisomi-barn som kom frem i helsevesenet. Gjennom hele svangerskapet, under fødselen og i tiden etterpå, ble det svært tydelig for Solberg at lille Ole ikke var verdifull nok for det norske samfunnet.

Det er nedslående å høre at helsepersonell har brukt nedsettende ord som «salat» om fosteret hun bar, og at sykehuset nølte med å gi gutten livreddende hjelp da han var født.

At de minste og svakeste blir fremstilt som en byrde og som mindre verdifulle, fikk Åsta Årøen, den tredje av prisvinnerne, til å reagere. Hun mistet sin datter Veslemøy 28 uker ut i svangerskapet.

Senere har hun kritisert oppfølgingen av dem som velger å bære frem funksjonshemmede barn, for å være mangelfull og lite tilpasset den enkelte.

Ved å stå frem og fortelle om erfaringene sine, med den påkjenning som dette helt sikkert har medført, har de tre modige mødrene gjort det lettere for foreldre som kommer etter dem å stå i mot liknende press til å ta abort.

De har også banet vei for at flere barn får behandling. Takket være disse kvinnenes kamp, er samfunnets syn på trisomi-barna i ferd med å bli mer nyansert. Slik har de trolig reddet liv.

-----
 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.