For at ondskapen ikke skal blomstre

Samtidig som vi igjen og igjen må advare mot en generell mistenkeliggjøring av muslimske miljøer, kan vi ikke overse at vår tids terror i stor grad ser ut til å ha en tilknytning til miljøer som i hvert fall selv hevder å være muslimske.

De siste dagene har igjen blitt preget av terrorangrep. Nok en gang har liv gått tapt, og pårørende har mistet noen de var glade i.

Nok en gang har den totalt manglende respekten for menneskeliv blitt eksponert, og nok en gang har vi sett hvordan hensynsløse drap blir benyttet som politisk kommunikasjonsmiddel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den nyeste formen for terror, hvor enkeltpersoner kjører biler inn i folkemengder, er det nærmest umulig å gardere seg helt mot. Det vet terroristene. Dermed kan ønsket om å spre frykt blant sivilbefolkningen bli oppfylt. Ondskapen i disse angrepene er åpenbar.

Befolkningen i Barcelona kommer nok til å drøfte sikkerheten i byens gater. Og det er nødvendig å tenke gjennom behovet for å utvide politiets og sikkerhetsmyndighetenes mulighet til å gripe inn overfor mulige terrorister, uten at dette går på akkord med de verdiene vi bygger samfunnet vårt på.

Det eneste som skal til for at ondskapen blomster, er at gode mennesker ikke gjør noe, heter det. Til grunn for utsagnet ligger en avgjørende erkjennelse av at menneskene ikke er så gode på bunnen som noen gjerne vil tro.

Derfor trenger vi lovverk, derfor trenger vi ordensmakt, derfor trenger vi i siste instans militært forsvar. Men målet må være et lavest mulig konfliktnivå.

Derfor er det viktigste vi kan gjøre å faktisk snakke om hvilke holdninger vi har, om hvordan vi ser på selve menneskeverdet.

Og i tillegg til den allmenne samtalen i samfunnet, må vi i større grad våge å utfordre konkrete miljøer hvor vi har grunn til å tro at det finnes uakseptable holdninger.

Dette er viktig av minst to grunner. På den ene siden må vi unngå generelle beskyldninger som rammer urettferdig. Det er for eksempel viktig å ikke mistenkeliggjøre muslimer i alminnelighet.

Etter hvert vet vi en del om at årsakene til terror er mange og sammensatte, og at de handler om både sosiale og kulturelle forhold i tillegg til de religiøse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men på den andre siden må vi ikke bli så opptatt av samfunnets harmoni at vi unnlater å utfordre holdninger også i religiøse miljøer der vi har grunn til å tro at det kan skje rekruttering til terror.

Disse samtalene kan være ubehagelige og vanskelige, men problemene blir antakelig større dersom vi bare håper på det beste og skyver utfordringene foran oss.

Samtidig som vi på generelt grunnlag arbeider for å bekjempe utenforskap, må vi derfor også gå mer spesifikt til verks, og utfordre holdningen til annerledes troende og tenkende.

Og samtidig som vi igjen og igjen må advare mot en generell mistenkeliggjøring av muslimske miljøer, kan vi ikke overse at vår tids terror i stor grad ser ut til å ha en tilknytning til miljøer som i hvert fall selv hevder å være muslimske.

Det er bedre å ta tak i problemene før de blir uhåndterlige enn å vente for lenge.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.