Evangeliet er en sjelden gjest

Hensikten med evangeliet er ikke først og fremst om å gi oss gode verdier for å bygge et best mulig samfunn på jorden

Åretsreformasjonsjubileum gir en god anledning til å tenke over kristendommens innflytelse på kultur og samfunn. Den blir ofte undervurdert.

Til tross for at vi har et kors i flagget, et språk spekket av bibelske uttrykk og en kalender som er styrt av kristne høytider, er bevisstheten om kristendommens betydning høyst variabel, for å si det forsiktig.

LES:Er Norge et kristent land?

Likevel er det noe som er enda viktigere i året da vi markerer at det er 500 år sidenMartin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det er å blankpusse reformasjonens hovedsak: Gjenoppdagelsen av evangeliet.

Ordet evangelium er gresk og betyr direkte oversatt godt budskap eller gode nyheter. Hensikten med evangeliet er ikke først og fremst om å gi oss gode verdier for å bygge et best mulig samfunn på jorden.

Historisk er det ikke vanskelig å vise at mange land og kulturer har nytt godt av kristen innflytelse. Men det bibelske perspektivet er større enn som så. Evangeliet er et budskap om et evig håp - basert på frelse ved tro, uten gjerninger.

LES OGSÅ:Fire av ti: Norge er et kristent land

Martin Luther selv omtalte evangeliet som «en sjelden gjest». Mennesket er uhelbredelig religiøst, er det blitt sagt. I møte med sekularingstendensene i vår del av verden, kan man undre seg over om dette stemmer.

Det virker som om flere mennesker tenker at det er greit å leve uten noen himmel over dette livet og forventinger om en evig glede. Men man kan virkelig spørre seg om det ikke går an å få et religiøst forhold også til menneskelige og materielle ting.

Menneskerettighetene, individets selvbestemmelse og vitenskapen er noe av det som nærmest kan få en hellig og opphøyet posisjon i vår tid.

LES MER:Hudfargen forteller mer enn troen

Men hvis vi hever blikket ut over verden, er den sekulære virkelighetsoppfatningen er ikke den normale. Som vi skrev om senest i høst, tyder framskrivningene fraPew Research Center i USA ikke på at det er sekularismen som blir det dominerende livssynet på verdensbasis i tiårene som kommer.

Det overrasker oss egentlig ikke. I møte med det ubestridelige faktum at vi alle skal dø, er det for de fleste mennesker naturlig å spørre om livet ikke har et høyere opphav og en dypere mening. På dødens terskel vil de fleste av oss neppe finne trøst i menneskerettigheter, individuell frihet eller vitenskap.

LES OGSÅ:Islam og kristendommen bli stadig mer dominerende

Evangeliet er et budskap både å leve på og dø på. Det forteller om Guds ufortjente kjærlighet til mennesket som har gjort opprør mot ham og vendt ham ryggen. I stedet for å la mennesket få straffen som vi rettmessig fortjener, har Gud lagt den på sin egen sønn - og reist ham opp til et evig liv som også vi kan få del i.

Dette er budskapet som «intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte», men som Gud har åpenbart. Det skiller seg fra menneskets selvlagde trossystemer.

På radikalt vis bryter det med menneskets forventninger om veien til Gud. Det forteller oss ikke om hva vi selv skal gjøre for Guds skyld, men om hva Gud har gjort for vår skyld.

LES MER:Kraften i Jesu føderom

I en tid da mange får et mer likegyldig forhold til kirke og kristendom, kan det være nærliggende å profilere kirken på hva den kan gjøre for mennesker. Mye av dette er utvilsomt velment og verdifullt.

Men vi må vokte oss for å skape en aktivitetskristendom der våre bidrag er de vesentlige. Reformasjonsjubileet er en verdifull mulighet til å bli minnet om troens kjerne: Guds overveldende kjærlighet og nåde som gir håp for fortapte syndere. Slike er vi alle.