Et valg med uante konsekvenser
Til syvende og sist handler ekteskapsspørsmålet om hva som er Guds vilje.
I morgen skal Kirkemøtet ta fatt på et avgjørende veivalg for Den norske kirke. Men det angår også samfunnet og andre kristne kirkesamfunn. Og det handler om mye mer enn et etisk enkeltspørsmål.
LES:200 prester vil ha ekteskapsgaranti
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Kirkenes ekteskapsforståelse er satt på prøve», konstaterte tittelen på etdebattinnlegg i Vårt Land på onsdag.
Debattskribentene var biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme, generalsekretær Anne Birgitta L. Kvelland i Normisjon, generalsekretær Øyvind Haraldseid i Det norske misjonsforbund og redaksjonssjef Morten Dahle Stærk i Luther forlag.
De påpeker at statens ekteskapsforståelse med gjeldende lovverk «bygger på en ren kontraktforståelse mellom partene, uten at det forutsettes at ekteskapet samtidig er et utgangspunkt for slektens videreføring og barnas oppvekst med sine biologiske foreldre».
LES:Slik vil Stålsett bruke makten i kirken
Flere har forsøkt å reise disse perspektivene i Den norske kirkes samlivsdebatt, men har fått lite gehør. Slike innvendinger blir stort sett avfeid som lite relevante. Det stemmer ikke, men avvisningen sier mye om klimaet som har utviklet seg. Den som ikke slutter seg til nye tanker og trender, kan man glatt overhøre og avskrive som intolerant og reaksjonær. Interessant nok plasserer man dermed et utall forgjengere på troens vei i samme kategori.
LES:Åpen folkekirkes tålmodighet
Etter over 20 år med brytninger om samlivsspørsmål, er det ikke underlig at både lederskap og alminnelige kirkeaktive lengter etter oppmerksomhet om andre saker - og ikke minst selve saken: Budskapet om Jesus Kristus. Det er både demotiverende og utmattende med strider som tilsynelatende aldri tar slutt, og der frontene står steilt mot hverandre.
«Gå og fortell» er da også tema for årets kirkemøte. Men det spørs hvor lett det blir å skifte fokus. «Man skal ikke betvile folks gode vilje, kanskje særlig ikke kristnes, men jeg tar en råsjanse på at de færreste delegatene på Kirkemøtet vil oppleve misjonsbefalingen som hovedtemaet den uken de er samlet ved Nidelven»,skriver Aftenpostens kommentator Frank Rossavik.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Problemet er at nettopp striden om ekteskapet viser hvor splittet Den norske kirke er i synet på hva budskapet om Jesus Kristus faktisk innebærer.
Avtroppende kirkerådsleder Svein Arne Lindø mante ved åpningen av årets kirkemøte til gjensidig anerkjennelse og respekt også i denne saken. Debatten i forkant av fjorårets kirkevalg synliggjorde likevel et stort sprik i synet blant annet på hvilken autoritet Bibelen skal ha og hva kirken skal forkynne om tro og omvendelse. For noen er «dåpen alene» blitt et prinsipp som nærmest setter til side det personlige kallet til å ta imot evangeliet og leve som Jesu etterfølger.
LES:Hvorfor bli i Den norske kirke?
Til syvende og sist handler ekteskapsspørsmålet om hva som er Guds vilje og hvordan vi kan kjenne den. Mennesker kan alltids finne kompromisser og dermed fungere sammen på et eller annet vis. Men menigheten skal være «sannhetens støtte og grunnvoll», ifølge Bibelen.
Da kan man ikke ha en sekulær stat og en stadig mer avkristnet kultur som veivisere. Kirkemøtets delegater må ta inn over seg det store ansvaret de har når synet på ekteskapet skal avgjøres. Sannheten er den samme, uavhengig av utfallet i avstemningen.
SE OVERFØRING:Alle debattene fra årets kirkemøte
Spørsmålet er bare om vi vil rette oss etter sannheten, til beste for kirken og samfunnet.
Kirkemøtet 2016
6. til 12. april i Trondheim.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tema er «Gå og fortell».
Kirkemøtet består av 116 medlemmer.
Dette er de 11 bispedømmerådene i tillegg til preses Helga Haugland Byfuglien og leder av Samisk kirkeråd, Anne Dalheim.
I bispedømmerådene sitter sju valgte lekfolk, to valgte ansatte (én lek og en prest) i tillegg til biskopen.
Oslo bispedømme har en døverepresentant, og de tre nordligste bispedømmene har hver sin samiske representant.
