En risikofri forbrytelse
Mandag demonstrerte til sammen tusenvis av mennesker i en rekke norske byer til støtte for Andrea Voll Voldum, den fornærmede i gjengvoldtektssaken fra Hemsedal.
Engasjementet er forståelig. Den endelige frikjenningen av de tre tiltalte, som kom for noen dager siden, virker i utgangspunktet totalt urimelig. En neddopet 18 år gammel jente blir tilsynelatende brukt som sex-leketøy av tre voksne menn, som likevel til slutt slipper unna uten fengselsstraff.
Ifølge et sentralt vitnemål ble jenta båret tilnærmet bevisstløs inn i campingvogna der de påståtte gjentatte overgrepene skal ha skjedd. At en slik handling ikke fører til en fellende dom, strider tydeligvis mot rettsfølelsen til et stort antall nordmenn. Det er demonstrasjonene, de mange meldingene i sosiale medier og det store antallet presseoppslag et klart bevis på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi mener at det er all mulig grunn til å hilse velkommen den debatten om rettsikkerhet for voldtektsofre som nå kommer i kjølvannet av Andrea Voll Voldums tilfelle. Saken hennes har nå versert i det norske rettsvesenet i tre år. Bare det er en stor belastning i slike tilfeller.
Først fant en enstemmig Hallingdal tingrett de tre mennene skyldig. I ankesaken i Borgarting lagmannsrett ble de imidlertid frikjent av juryen av legmenn. Men den kjennelsen ble underkjent av lagmannsrettens tre fagdommere som mente at de tiltalte utvilsomt var skyldige.
Ved den nye behandlingen nå 2. august var det mindretall på tre legdommere som til slutt ble tungen på vektskålen. Et flertall bestående av tre fagdommere og en lekdommer, stemte for domfellelse. Men i denne typen saker må det er større flertall til for å få en fellende dom. Vi har forståelse for de som nå setter spørsmålstegn ved denne domspraksisen.
Tross nederlaget i rettsvesenet mener vi at Andrea Voll Voldum både er modig og sterk som står frem med sin vonde historie. For slike stemmer fra virkeligheten er helt avgjørende dersom det skal være mulig å få gjort noe med det store samfunnsproblemet som voldtekt er.
Og med det beslektede samfunnsproblemet: At så få voldtektsmenn blir straffedømt.
Voldtekt er dessverre et mye vanligere fenomen enn de fleste av oss er klar over. En omfattende nasjonal undersøkelse i 2014 viste at nesten ti prosent av norske kvinner har blitt voldtatt. Ifølge en kartlegging som Aftenposten gjorde i fjor, kan andelen av begåtte voldtekter som ender med fellende dom, være så lav som én prosent.
Den skremmende virkeligheten er at voldtekt i dag i betydelig grad er en ufarlig form for kriminalitet. Farlig, nedverdigende og krenkende for det kvinnelige offeret, men stort sett ufarlig for gjerningsmannen. Han går nesten alltid fri. Ikke bare på grunn av frifinnelse i rettsvesenet. Enda viktigere er det at så mange kvinner kvier seg eller er redd for å anmelde voldtekter. Skammen blir for stor og voldtektsmannen slipper dermed å stå til ansvar for det han har gjort. At en alvorlig forbrytelse begått av menn mot kvinner medfører en så lav risiko for domfellelse, viser også at likestillingskampen fortsatt på langt nær er fullført i Norge.
Les også: