En ny situasjon for KrF

Hovedpunktene i KrFs interne evaluering av årets begredelige valgresultat ble gjort tilgjengelig for pressen fredag kveld. Timingen var nok ikke helt tilfeldig valgt. I kommunikasjonsbransjens litt uærbødige sjargong kalles det å presentere nyheter på et slikt tidspunkt for «å gå ut med søpla».

Hvis en har saker man ønsker liten oppmerksomhet rundt, kan det gjerne lønne seg å komme med offentliggjøringen når hoveddelen av journaliststanden har tatt helg og ikke kommer på jobb igjen før mandag morgen. Er man heldig, har saken da allerede blitt gammelt nytt.

Presentasjonen avKrFs evalueringsrapport fikk kanskje litt den effekten. Dette er uansett et verdifullt materiale å studere. Vi merker oss spesielt at evalueringsrapporten så tydelig slår fast at KrFs samarbeidsvedtak utpekes som en hovedgrunn til partiets valgnederlag. Det punktet er særlig viktig for oss fordi Dagen gjennom valgkampen faktisk fikk kritikk for å påpeke akkurat det. At samarbeidsvedtaket forvirret velgerne og skapte usikkerhet om hvilken regjering man kunne ende opp med dersom man stemte KrF.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Enkelte fremstilte det som en nærmestKrF-fiendtlig handling å bemerke dette forholdet, som jo fremstod som ganske åpenbart for oss som fulgte partiets valgkamp nøye. Men nå sies altså akkurat det samme av KrFs egne medlemmer og tillitsvalgte. Det er interessant.

Den store utfordringen for KrF er imidlertid at problemet med samarbeidsvedtaket ikke forsvinner selv om partiet har fastslått at det er der problemet ligger. Det ulykksalige vedtaket blir ikke borte før det endres. Foreløpig ligger det fast og dømmer KrF til en fortsatt tilværelse i skyggens dal. Og det skjer selv om partiet til tross for katastrofevalget faktisk har muligheten til å øke sin politiske innflytelse ved å gå inn i regjeringen.

I motsetning til KrF harVenstre valgt å gå inn i forhandlinger med regjeringspartiene med sikte på å selv bli et regjeringsparti. Hvis disse lykkes og vi får en trepartiregjering bestående avHøyre,Frp og Venstre, blirKrFs samarbeidsvedtak enda mer uforståelig. Ja, det er faktisk mulig å argumentere for at vedtaket da har blitt totalt utdatert og må byttes ut. Det KrF i vedtaket sa nei til var å gå inn i en regjering med Frp og Høyre. Etter jul kan spørsmålet fort være hvordan de vil forholde seg til en regjering som også inkluderer KrFs førstevalg når det gjelder samarbeid,Trine Skei Grandes Venstre.

Det har i så fall blitt en regjering som har fått en større sentrum-høyre-profil gjennom Venstres inntreden. Og hvis KrF gjør det samme, kan sentrumsprofilen bli ytterligere styrket.

Med Venstre i regjering vilKnut Arild Hareides mantra om at KrF er et opposisjonsparti lyde enda hulere enn før. Det er vanskelig å se for seg at man virkelig i en gitt situasjon kan tenke seg å felle sin foretrukne statsministerkandidatErna Solberg? Og kan man virkelig tenke seg å hive ut sin foretrukne sentrumskamerat Venstre fra regjeringskontorene?

Både stortingsrepresentantHans Fredrik Grøvan og nestlederKjell Ingolf Ropstad har tatt til orde for en ny debatt om KrF bør gå inn i regjering dersom Venstre gjør det samme. Vi håper den debatten kommer.