FRELSE: Det er helt andre ting enn en håndsopprekning som skal til for at et menneske skal få sitt navn skrevet i livets bok. Hvordan legges mennesker til menigheten? Hvordan blir mennesker frelst i 2018? Får de i det hele tatt muligheten? spør Dagen på lederplass. Illustrasjonsbilde: Fotolia

En enda viktigere «Frelst»-debatt

mandag 19. februar 2018

Dette innlegget er en respons på "Slik teller de nye kristne"

Lederartikkel

Hva betyr det å være frelst i dag? Vi hører om mennesker som er «fotball-frelst» eller som blir «helt frelst» i møte med en kjent personlighet. Når viktige kristne ord blir tømt for mening blir det desto viktigere at kirken strammer grepet om dem.

I dagens avis settes frelsesinnbydelse på agendaen. Du kan blant annet lese hvor mange som har rakt opp hånden i norske Hillsong-menigheter i løpet av året som gikk. Det er ikke så rent få. De fleste har fått en bibel og er invitert inn i et mindre fellesskap med andre kristne:

 

– Faren med å ha frelsesinnbydelser i hver gudstjeneste er at noen tar imot Jesus gang etter gang og aldri klarer å...

Posted by Dagen on 18. februar 2018

 

Mens flere av de historiske kirkesamfunnene fortsatt er preget av århundrer som majoritetsreligion er den karismatiske frikirkeligheten født og oppvokst i en tid der kristendommen har mistet grepet på store deler av samfunnslivet. Kanskje gjør dette frikirkeligheten litt mer lik den tidlige kirke ved at en forstår seg selv som en misjonerende og sjelevinnende forsamling. Dermed blir det mer naturlig å stille spørsmålet: Er det noen som vil ta imot Jesus?

Det er helt andre ting enn en håndsopprekning som skal til for at et menneske skal få sitt navn skrevet i livets bok, og det er disse menighetene klar over. Men spørsmålet er viktig:

Hvordan legges mennesker til menigheten?
 
Hvordan blir mennesker frelst i 2018?

Får de i det hele tatt muligheten?
 

Mange har nok rakt opp hånden på et møte uten at det har ført til noe mer. Og i noen sammenhenger har man kanskje ikke tenkt nok gjennom hva man gjør når en innbyr til frelse på en slik måte, og svikter de som åpner seg opp og gjør seg sårbare. Som kjent kan det gjøre det vanskeligere å ta en slik beslutning på nytt. Å utfordre mennesker til å gi seg over krever mot, men det krever også visdom.

Stilt overfor kong Agrippa leverer Paulus en lang og overbevisende tale der han til slutt utfordrer denne mektige lederen med et spørsmål om tro. Når Agrippa avslører Paulus nesten hadde overtalt ham, så kunne en kanskje tenke at Paulus ville sette inn nådestøtet. I stedet svarer hedningemisjonæren med «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»

Paulus svar er ikke bare klokt, det viser også en tro til Guds rolle i frelsesinvitasjonen. Gud tar på alvor at menneskers vandring noen ganger må ta dem andre steder før de kan komme til hvilens vann. Den etiopiske hoffmannen tar imot frelsen og blir døpt nærmest mens vognen fortsatt ruller. Men blant tilhørerne til Paulus berømte tale på Areopagos er det mange som håner hans tale om oppstandelsen fra de døde.

Vi gir ikke et nyfødt barn en tåteflaske og en bleiepakke og håper at det vil klare seg. I stedet holder man det tett til seg og verner om det i det skjøre livets første fase. Det er forbilledlig av kristne å være opptatt av å gi mennesker muligheten til å gi Jesus sitt ja. Sånn sett har vi mye å lære av frimodigheten som Hillsong-menigheter og andre viser. Så må vi alle huske på ansvaret det er å sette barn til verden, også åndelige sådanne.