Det vi tolererer

Ingen av oss kan tenke at andre menneskers lidelse ikke angår oss.

Over 150 år etter den amerikanske borgerkrigen er slavehandel fremdeles en tragisk aktuell problemstilling. IfølgeFN lever kanskje så mange som 27 millioner mennesker i slaveri. Global Slavery Index operer med et tall på 45 millioner mennesker, kunne vi lese her i avisen torsdag.

Det er så høye tall at man nesten ikke tror det er sant. Slavehandel er noe vi først og fremst forbinder med svunne tider. Men handel med mennesker er slett ikke et tilbakelagt fenomen.

Lørdag bleWalk for freedom arrangert i 13 norske byer. Den verdensomspennende organisasjonenA21 står bak markeringen som har til formål å bekjempe menneskehandel. Et viktig og gledelig utviklingstrekk er den økende bevisstheten i mange kristne miljø. Særlig i deler avPinsebevegelsen har engasjementet mot menneskehandel allerede vært tydelig i flere år. I november skal også Den norske kirke arrangere en kampanje mot menneskehandel.

Gamle dagers slavehandel skjedde i full åpenhet, og med samfunnet støtte. I våre dager foregår handelen på mange forskjellige måter. Flyktningsituasjonen er én av flere faktorer som både direkte og indirekte medvirker til handelens omfang. Mennesker på flukt er sårbare, og når samfunnet man kommer fra er i oppløsning, kan enkeltmennesker se seg nødt til å foreta tragiske valg.

Dypest sett er det selve menneskeverdet som blir krenket når vi gjør andre mennesker til en handelsvare uten rettigheter. Derfor skulle det være umulig for oss både å bidra til slik handel, og til å akseptere den ved å forholde oss passivt.

Dette handler ikke bare om at det er uakseptabelt å drive slavehandel i sin rendyrkede form. Det utfordrer oss også når det gjelder hvem vi kjøper varer og tjenester av, og hvordan vi med våre handlinger og valg bidrar til å opprettholde en industri som holder millioner av mennesker undertrykt.

På Holocaust-museetYad Vashem i Jerusalem står det en inskripsjon fra den tysk-jødiske journalisten Kurt Tucholsky: «Et land er ikke bare hva det gjør, men også hva det tolererer.» Med andre verdenskrig som bakteppe er det mange som har mye å lære av dette. Men utsagnets gyldighet slutter ikke der.

Også i vår tid er det på flere områder grunn til å tenke nøye over hva vi tolererer, både som enkeltmennesker og som samfunn. Ingen av oss kan tenke at andre menneskers lidelse ikke angår oss. Intet enkeltmenneske kan løse problemene alene, men hver av oss må ha et moralsk ansvar for å gjøre det vi kan.

Like aktuelt som Tucholskys utsagn er det den nylig avdøde fredsprisvinnerenElie Wiesel sa: «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det motsatte av kjærlighet er likegyldighet».

Helgens Walk for freedom er positivt tegn med tanke på solidaritet og medmenneskelighet. I seg selv kan ikke marsjen utrette de endringene som må til. Men den kan bidra til bevisstgjøring og holdningsendring. Hvis likegyldighet kan bli vendt til oppmerksomhet og realitetsorientering, er mye vunnet.