Derfor forfølger han Jehovas Vitner

Vitnene passer dårlig inn i Vladimir Putins visjon om et ensrettet, militært sterkt og nasjonalistisk land.

Som kristen avis har Dagen et kjølig forhold til trossamfunnet Jehovas Vitner. Vi ser på dem som en sekt som fornekter og forvansker helt sentrale deler av den kristne tro.

Likevel, også vitnene i Rikets Sal har krav på den åpenbare menneskeretten som trosfrihet er. Derfor er det vår plikt å si fra når de blir utsatt for forfølgelse. Det har skjedd en rekke ganger opp gjennom historien, blant annet i Hitlers Tyskland og Stalins Russland. Og nå skjer det igjen i Putins Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Før helgen kom den dramatiske nyheten om at russisk høyesterett opprettholder myndighetenes bannlysning av virksomheten til Jehovas Vitner. Trossamfunnet erklæres som en «ekstremistisk ­organisasjon» og all deres aktivitet på russisk jord, inkludert gudstjenester og den karakteristiske ­dør-til-dør-evangeliseringen, forbys. De som ­bryter forbudet kan risikere bøter eller 
fengselsstraff. Samtidig blir organisasjonens hovedkontor i St. ­Petersburg og de 395 øvrige forsamlingslokalene beslaglagt og ekspropriert av den russiske stat.

Kjennelsen er som et gufs fra kommunist-æraen i Russland. Selv om Vladimir Putins ideologi er en annen enn kommunistenes, er maktambisjonene skremmende like. Og etter vår mening er det her vi i første rekke må lete for å finne svaret på hvorfor Jehovas Vitner forfølges så sterkt av Russlands sterke mann.

Vitnene er pasifister som nekter å gjøre militærtjeneste. De anerkjenner ikke statsmakten, i den forstand at de avstår fra å hilse flagget og stemme ved valg. I tillegg er trossamfunnet utgått og styrt fra USA. Alt dette er faktorer som passer dårlig inn i Putins visjon om et ensrettet, militært sterkt og nasjonalistisk land.

For å nå sine mål har Vladimir Putin tidligere vist både evne og vilje til å slå ned på politisk opposisjon og frie medier. Nå kan det se ut som religiøse organisasjoner står for tur.

Da kan heller ikke protestantiske samfunn føle seg trygge. Den russisk-ortodokse kirke utgjør ­nemlig en viktig del av Putins maktbase. Og ­alliansen med og støtten til denne historiske, russiske kirken er et sentralt punkt i presidentens nasjonalistiske prosjekt. Andre kirkesamfunn oppleves i beste fall som brysomme konkurrenter, i verste fall som trusler som må elimineres. Utenlandsk misjonsvirksomhet i Russland sees på med særlig skepsis.

På papiret garanteres borgernes tros- og religionsfrihet av den russiske konstitusjonen og internasjonale avtaler som landet har signert. For Russlands 175.000 Jehovas Vitner er det til liten trøst. De er nå fratatt muligheten til å utøve sin religion på lovlig vis.

Men kjenner vi historien rett, kommer ikke det til å stoppe dem. Verken forvisning til Hitlers konsertrasjonsleire eller Stalins Gulag klarte å utrydde Jehovas Vitner. Putin kommer også til å mislykkes.

Uansett er det en plikt for den frie verden til å reagere på disse alvorlige bruddene på menneskerettene. Vi er glade for at både norske myndigheter, EU og USA nå protesterer overfor Russland. Det er det minste vi kan gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-----

Flere av Vebjørn Selbekks lederartikler, kommentarer og bokanmeldelser finner du ved å klikke her!