Barna som ikke kommer
I kristen tenkning er ikke barn en byrde vi påfører oss selv, men en gave og en oppgave fra Gud.
Norske kvinner og menn får ikke mange nok barn til å opprettholde befolkningen. Det forteller ganske mye om hvordan vi betrakter oss selv og tilværelsen.
«Vi venter lenger med å få barn, og får færre barn», konstaterer nettstedetbabyverden.no. Bakgrunnen er fødselsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå for 2016 som ble presentert nylig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For rundt 30 år siden var gjennomsnittsalderen for nybakte mødre 25 år. Nå, en generasjon senere, er gjennomsnittsalderen økt til 29 år. Fire års økning må sies å være ganske mye på så kort tid.
En norsk kvinne er nå ventet å få 1,71 barn i løpet av livet, mens menn i gjennomsnitt er ventet å få 1,53 barn. Forskjellen avspeiler at flere menn får barn med flere kvinner. Til sammenlikning var tilsvarende tall i 2006 1,90 for kvinner og 1,72 for menn. Fødselstallene var altså allerede for lave, men er blitt enda lavere.
Hvis en befolkning som skal opprettholde seg selv, bør kvinner i gjennomsnitt få 2,1 barn. Ellers beveger man seg mot en situasjon med en økende andel eldre og en større byrde på dem som er i arbeidslivet.
Eldre mennesker er like mye verdt som yngre. Men for fellesskapet er det viktig å ha en sunn alderssammensetning. Det trengs hvis vi skal videreføre et stabilt samfunn med gode muligheter for alle.
Europeiske land har ledet an i en internasjonal trend med at kvinner føder færre barn. Historisk har denne tendensen vært ledsaget av sekularisering, uten at man med sikkerhet kan slå fast at det ene har forårsaket det andre.
Det er imidlertid gode grunner til å tenke gjennom hvordan synet på livet og verden preger synet på familie og forplantning. I kristen tenkning er ikke barn en byrde vi påfører oss selv, men en gave og en oppgave fra Gud.
«Se, barn er en Herrens gave, livsfrukt er en lønn», heter det i Salme 127 i Det gamle testamente. De gudgitte rammene for mor, far og barn er gode - og viser seg også å være de mest stabile og fruktbare.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES OGSÅ:Vi trenger flere barn
«Om noen år kan regelen være at barn blir til i en lab og ikke i sengen», skriver en amerikanske bio-etiker i en ny bok, meldte Vårt Land i forrige uke. ForskerEivor Andersen Oftestad vedMenighetsfakultetet mener vi risikerer at livets mysterium blir borte.
Hun har nylig gitt ut boken «Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år». Andersen Oftestad påpeker at mennesket har tatt herredømme over naturen. Selv om hun på mange måter ser dette som et gode, mener hun det også kan bli en rovdrift overfor mennesket og livet selv.
Det kan synes underlig at teknologien har gjort det stadig lettere å sette barn til verden samtidig som det blir stadig mindre vanlig å gjøre det. Etter vårt skjønn er et grunnleggende problem at det moderne, sekulariserte menneske har svekket evnen til å forstå seg selv i sin rette sammenheng.
Når forestillingen om at vi er skapt av Gud blir svekket, og forståelsen av rammene han har gitt for det gode liv avtar, får det store følger.
LES MER:Advarer mot demografisk vinter i Europa
For troende kristne er det desto viktigere å være seg enda mer bevisst hva som er Skaperens mening med at vi lever. En av dem er å føre livet og troen videre innenfor de rammene han har gitt oss.
