Bønn for Den norske kirke
Derfor kan vi både håpe på, arbeide for og be om fornyet tillit til Bibelen som kilden til både sannhet og frihet.
Onsdag om en drøy uke samles det nyeKirkemøtet for første gang.
Etter høstens kirkevalg ble det klart atÅpen folkekirkes agenda vil ha flertall blant delegatene. Derfor er det ventet at Kirkemøtet vil legge til rette for etableringen av vigselsliturgi for likekjønnede par.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vedtaket i denne saken vil antakelig stå som den tydeligste merkesteinen når Kirkemøtet 2016 er tilbakelagt. For mange av delegatene er dette en triumf. Trolig var det i betydelig grad nettopp denne saken som gjorde at de stilte til valg.
For andre vil det bli en sorgens dag når dette vedtaket de blir fattet. Ikke fordi man gjerne vil fortsette den kampen som allerede har tatt mye krefter gjennom mange år.
Heller ikke fordi man ønsker å gi homofile eller lesbiske en følelse av å være annenrangs kirkemedlemmer eller annenrangs kristne. Men fordi en kristen kirke er bundet avBibelens veiledning.
Det finnes ikke rimelig grunn for tvil om at Bibelen omtaler sex utenfor et heterofilt ekteskap som synd. Da er heller ikke likekjønnede par tjent med at Den norske kirke slutter med å holde frem hva Bibelen sier om dette.
Så langt ser det ut for at Kirkemøtet samler seg om å kunne leve med denne uenigheten.
Bispemøtet har signalisert at de ikke ser på uenigheten som kirkesplittende. Kirkemøtet vedtok det samme i 2014.
Enkelte delegater kan nok komme til å forlateDen norske kirke etter at vedtaket er fattet, og på lokalplanet har en del allerede meldt seg ut. Men de fleste medlemmene ser ut til fortsatt å ville tilhøre Den norske kirke.
Og det er viktig å huske at et nederlag i denne saken ikke uten videre gjelder for all fremtid. Det er lite som tyder på noe snarlig stemningsskifte nå. Men forandring skjer ofte gradvis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er vanskelig å komme bort fra at den endringen som har skjedd i kirken snarere skyldes sekularisering enn ny innsikt i Guds ord. Derfor kan vi både håpe på, arbeide for og be om fornyet tillit til Bibelen som kilden til både sannhet og frihet.
I løpet av den knappe uken Kirkemøtet varer, skal delegatene finne veien videre for en kirke som også på andre områder står overfor store omstillinger.
De formelle båndene til staten er i endring, selv om de fleste av kirkens medlemmer antakelig ikke vil merke så mye til dette. De kirkelig ansatte vil nok merke det, det vil også en del av de mest aktive medlemmene.
På sakslisten står blant annet også behandling av nytt læreorgan for Den norske kirke. I og med endringene i statskirkeordningen er forutsetningene for den gamle lærenemnda også endret. Derfor ligger det an til en ny ordning hvor Bispemøtet fungerer som kirkens læreorgan, supplert av teologisk sakkyndige fra sak til sak.
I det moderne kirkelige demokratiet står biskopene på sett og vis svakere enn de gjorde før.
Men som læreorgan ser det ut for at Bispemøtet fortsatt nyter høy tillit i kirken. Og i en teologisk oppløsningstid er det sannsynlig at det fortsatt vil være behov for et slikt læreorgan. Det forblir imidlertid en betydelig utfordring at det organet som skal ivareta kirkens lære er det samme som allerede har åpnet for å fravike denne læren i synet på ekteskapet.
For Guds rike i Norges skyld er det viktig å be for Den norske kirke.
*Følg også debatten på våre Facebook-sider
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
