Martin Luther på et gravert bilde fra 1850-tallet. Illustrasjonsbilde: Yayimages.com

Antisemitten Martin Luther

De antisemittiske Luther-tekstene har også spilt en direkte politisk rolle i Norge.

Kirkehistoriker Tarald Rasmussen ber i Dagen Den norske kirke om å bruke reformasjonsjubileet neste år til også å ta et oppgjør med jødehatet til reformator Martin Luther. Det er et utspill det ikke er vanskelig å støtte.

I protestantisk kristendom tror man ikke at mennesker kan være ufeilbarlige, verken når de uttaler seg i lærespørsmål eller på annet vis. Selv troens største helter er helt vanlige folk med de feil, mangler og synder som følger menneskeslekten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Martin Luther er en troshelt. Han er den bortløpte munken som endret både Europas allmenne og kirkelige historie på få år.

Gjennom hans innsats ble den katolske kirkes religiøse monopol brutt i vår del av verden. Store deler av det nordlige Europa valgte protestantisme som religiøst grunnlag. I flere av landene ble det opprettet nasjonale kirker som bar reformatorens navn.

Luthers reformasjon innebar en renselse av den kristne lære. Den betydde en tilbakevending til bibelske prinsipper: Skriften alene, nåden alene, troen alene. Dessuten oversatte Luther Bibelen til tysk, slik at vanlige folk kunne lese Guds ord.

Alt dette skal vi feire i 2017, året da det er 500 år siden Luther offentliggjorde sine trosteser.

Men samtidig var Martin Luther til fulle et barn av sin tid som dertil var utstyrt med en mildt sagt krevende personlighet. Man skal ikke ha lest mye om og av Luther før man lar seg forferde av hans omtale av meningsmotstandere. Martin Luther brukte offentlig skjellsord som ingen i dag ville drømt om å benytte verken fra en religiøs eller politisk talerstol.

Og han gikk heller ikke av veien for rene oppfordringer til vold. I skriftet «Om bøndenes røver- og morderbander» fra 1525 anbefaler han makthaverne å slå ned et bondeopprør ved bruk av blind vold: «Derfor, kjære herrer - Stikk, slå, drep, hver den som kan... fordi det ikke finnes noe mer giftig, skadelig og djevelsk enn en opprører».

Det er den samme typen luthersk voldsagitasjon som også rammer det jødiske folk. I boken «Om jødene og deres løgner» fra 1543 tar reformatoren til orde for å brenne synagoger, jødiske skoler og talmudisk litteratur.

Martin Luthers antisemittisme har fått langt større konsekvenser for ettertiden enn andre voldelige uttalelser fra ham. Det er helt riktig som Halvor Nordhaug påpeker i den nevnte Dagen-artikkelen at nazistene i Tyskland brukte Hitlers jødehat for å rettferdiggjøre sine angrep på jødene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det er samtidig viktig å være klar over at de samme antisemittiske Luther-tekstene også har spilt en direkte politisk rolle i Norge. Samtidig som jødene ble arrestert og deportert fra landet i 1942 ble Luthers utfall mot jødene trykket i norske aviser. Åpenbart i et forsøk på å skaffe religiøs legitimitet til ugjerningene som ble begått.

Det var en evangelisk-luthersk legitimitet. Derfor er det også på sin plass med en evangelisk-luthersk unnskyldning.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Les også
– Kirken må ta oppgjør med Luthers jødehat
Les også
Spellemann mot antisemittisme