30.000 lider i stillhet

Kompetansesenteret påpeker blant annet at barn som vokser opp i hjem med rusproblemer har høyere risiko enn andre barn for å utvikle psykiske og fysiske plager.

30.000 barn og ungdommer lever med foreldre som har et alvorlig rusproblem. I tillegg bor 40.000 mennesker i den oppvoksende generasjon i hjem der foreldrene har et «moderat rusproblem». For noen dager siden ble det lansert en ny forskningsrapport med nedslående informasjon.

Forsker og prosjektleder i studien, Bente Weiman, sier ifølge NRK at «barna går under radaren overalt, og de har en hjemmesituasjon som er så ekstrem at vi kaller det å leve i fangenskap». Det er meget sterke ord og vond viten. Og det er en intens oppfordring til handling.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Helsedirektoratet sier i en kommentar at helsevesen, skole og barnevern må ta ansvar for å forbedre livet til barna som faller utenfor. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at «vi må sette oss sammen og se på hva vi kan gjøre for å hjelpe disse barna.» Det er et bra initiativ, men møter er ikke nok selv om det kan være begynnelsen på en løsning.

Det er mye viktigere det han sier til slutt i sin kommentar: Vi må forsikre oss om at vi tør å stille de vanskelige spørsmålene til barna vi er urolige for, og kanskje også til barn man ikke har umiddelbar mistanke om.

Det er det veldig enkle svaret på en stor utfordring. Samtidig er det en veldig vanskelig del av løsningen. Fordi det krever både mot, kunnskap, fintfølelse og varsomhet når man skal nærme seg slike ømtålige temaer i et barns liv.

Oslo Kommune har opprettet et av syv kompetansesentra her i landet som har tatt tak i dette omfattende problemet. De har startet med å kurse ansatte i barnehager, barneskoler, helsestasjon, PP–tjenesten og barnevernet.

På sine hjemmesider skriver kommunen blant annet at «det er et mål at tanken om at tidlig intervensjon skal lønne seg, blir en del av bydelenes verdigrunnlag.»

Noe av det de ansatte kurses i er nettopp dette å ta opp foreldrenes vaner i forhold til bruk av rusmidler. Helsesøstre skal for eksempel nå fokusere på dette som en del av nyfødt-oppfølgingen. Dette er også en vanskelig spørsmålsstilling som krever mye av den enkelte kommuneansatte.

Kompetansesenteret påpeker blant annet at barn som vokser opp i hjem med rusproblemer har høyere risiko enn andre barn for å utvikle psykiske og fysiske plager. Derfor ønsker de å vise hvor viktig det er at barn får tidlig hjelp.

Men foreløpig er det slik at rusproblemer i familien er skambelagt og medfører at de som rammes lider i stillhet. Barn og ungdom har jo også en sterk lojalitet overfor foreldre noe som gjør det enda ­vanskeligere å snakke med andre om problemene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I sommer ble vi kjent med en leder på en stor videregående skole på Østlandet som ville vite hvorfor en av elevene stadig kom for sent til undervisningen. Han fikk høre om en jente på 17 år som var den eneste normalt fungerende «voksne» i hjemmet, en som måtte ta ansvar for at mindre søsken kom seg på skole før hun selv kunne gå.

Det er noe av bildet som våre politikere må se når de skal banke nivået på rusforbyggende tiltak i 2018-budsjettet.