Kirkeasylets dilemma
På senhøsten i fjor kunne Dagen melde at det ikke lenger satt noen i kirkeasyl i Norge. Det var første gang siden den store kirkeasylbølgen startet på 90-tallet.
Men samtidig som denne nyheten ble presentert, ble det gjort oppmerksom på at situasjonen utenkirkeasylanter kunne bli kortvarig. Særlig på grunn av den store nye migrasjons- og flyktningbølgen som skyller over Norge.
Avslåtte asylsøknader og nært forestående returer ville kunne føre til at fortvilte mennesker igjen tok opphold i norske kirker fremfor å reise tilbake dit de kom fra.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og ganske riktig. Nå er kirkeasylfenomenet tilbake.
Elleve syrere har søkt tilflukt i to ulike kirker i Finnmark. Det er ikke tilfeldig at situasjonen oppstår akkurat der asyl- og migrasjonsdramaet nå er på sitt mest intense. Ved den norsk-russiske grensen. Syrerne har gått i kirkeasyl for å unngå å bli sendt tilbake tilRussland over grenseovergangen iStorskog.
I forbindelse med de nyekirkeasyl-sakene har det blitt kjent at regjeringen vurderer å trekke tilbake en instruks som har eksistert siden 1993 som påbyr politiet å ikke gå inn i kirkebygg for å hente ut asylanter med makt.
– Kirkeasyl undergraver asylsystemet i Norge. Det er det ikke aktuelt å akseptere, sa statssekretær i JustisdepartementetJøran Kallmyhr til NTB på lørdag.
Vi er enig med regjeringen i at kirkeasyl ikke er noen god løsning – verken for de som søker tilflukt der, for kirken eller for det norske samfunn. Kirkeasyl er en beklagelig måte å omgå lovlig fattede vedtak på.
Men selv om vi mener dette, vil vi likevel protestere mot planene om å oppheve instruksen og la bevæpnet politi marsjere inn i kirkerommet for å pågripe fortvilte mennesker som har søkt tilflukt der.
Her ber vi regjeringen besinne seg. Ingen er tjent med at slike uverdige scener skal utspille seg i kirkerommet.
Forestillingen om gudshuset som tilfluktssted for mennesker i den ytterste nød har et svært gammelt utgangspunkt. I Første Kongebok i GT kan vi lese om hvordan folk søkte tilflukt i Tempelet i tilfeller der folk stod dem etter livet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men også i vår egen kirkelige tradisjon finner vi spor av den samme tankegangen. I mange kirker heter det første rommet som man kommer inn i fortsatt for «våpenhuset».
Før i tiden satte folk bokstavlig talt fra seg våpnene der før de gikk inn i selve gudstjenesterommet. Der inne skulle ikke vold og tvang ha noen plass.
Kirken er et bønnens hus, et Guds hus og et fredens hus. Slik har det vært. Og slik bør det fortsatt være.
Løsningen på kirkeasylets åpenbare dilemma er ikke å sende inn politiet. I stedet hviler det et meget stort ansvar på kirkens lederskap og på de menighetene som sier ja til å huse kirkeasylanter.
----------
Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider:
Skal kirken være tilholdsted for lovbrytere da? Oppfordrer alle kriminelle om og gå i kirkeasyl, også de norske. Der kan ikke politet nå dere, skriverJarl Einar Skålvik.
----------
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også:
