Bibelen formaner oss til å bryte med vranglærerne

Å delta på gudstjenester sammen med klart vranglærende biskoper og prester rimer ikke med slike klare, apostoliske formaninger om å vende seg bort fra dem.

Under synspunkt i Dagen for 15. mars var det trykt et innlegg fra Frimodig kirkes årskonferanse 12. mars.«Teologi til konfliktbruk» av prof. Knut Alfsvåg ved VID, studiested Misjonshøgskolen.

Og i Dagen for 16. mars fulgte man opp med å trykke en kronikk:«Å tjene en kirke i konflikt» av prof. Knut Larsen fra Menighedsfakultetet i Danmark, som var et utdrag av et foredrag holdt på samme årskonferanse (foredraget kan leses i sin helhet på DagenDebatt.no, der man også kan lese både synspunktet og kronikken).

De to professorene ser ut til å være enige om at det – slik Knut Alfsvåg uttrykker seg – «ikke (er) mulig, og heller ikke nødvendig, i enhver sammenheng å unngå å benytte seg av prester og biskoper som går inn for den nye læren» om samkjønnet ekteskap. Kurt Larsen skriver i denne sammenhengen blant annet:

«Jeg vil ikke invitere liberale teologer til å preke eller tale hvor jeg har ansvar. Men jeg har deltatt i ordinasjoner i den felles domkirke, i stiftsprestekurser og i diverse kirkelige kommisjoner. Her handler det om den felles kirke, som også vi er en del av – og også vil prøve å påvirke i de offisielle lag i prosti, stift og nasjonalt. Når man står ved sine holdninger og begrunner dem i Bibelen og kirkens tradisjon, kan man trygt være til stede der og søke å gjøre sin innflytelse gjeldende. Ikke at det fjerner alle dilemmaer i praksis. Men det er godt som en hovedregel.»

Men hvis man skal begrunne sine holdninger i Bibelen, så kommer man ikke uten om at det flere steder i Bibelen tales klart om å bryte med vranglærere og ikke regne dem som en del av «den felles kirke». I boken «Folkekirke – hvorfor og hvor lenge» (red. Frede Møller), som utkom på det danske Menighedsfakultets forlag Kolon i 1990, skrev Kurt Larsen selv blant annet (s. 26):

«Er der én sand lære, så er der megen falsk lære og fokyndelse at tage afstand fra. Apostlene taler klart og skarpt mod den falske lære: «Men om så vi selv eller en engel fra Himmelen forkyndte jer evangeliet i strid med det, vi har forkyndt jer – forbandet være han.» (Gal. 1,18). Også praktiske konsekvenser må følge derpå: «Hvis nogen kommer til jer og ikke fører denne lære, ham skal I ikke give husly og ikke byde velkommen.» (2. Joh. 2,10).»

Å delta på gudstjenester sammen med klart vranglærende biskoper og prester rimer ikke med slike klare, apostoliske formaninger om å vende seg bort fra dem «som volder splittelse og anstøt mot den lære som dere har lært» (Rom. 16,17)!

Guds ord formaner oss faktisk til å bryte med vranglærerne, både for at disse skal skjønne alvoret i det de holder på med, og for å gi en klar og umisforståelig advarsel til «hjorden» mot å følge disse vranglærere!