Sveriges best bevarte hemmelighet

Høsten 2008 kom Persson og andre i menigheten inn i en bibel- og bønnevekkelse. De så at det var skapt en menighetskultur som de opplevde som individualistisk, egosentrisk og ikke disippelgjørende. I trang etter å gjøre gudstjenestene relevante, var de markedstilpasset og kommersialisert og evangeliet var nærmest fraværende.

I midten av juni møttes lærere fra nordiske bibelskoler på luthersk grunn. For første gang møttes vi iSverige. Kurset som arrangeres hvert andre år, var på Strandhem, ELM BV (Bibeltrogna vänner) sitt nydelige senter i Ørkelljunga i Sør-Sverige. På Strandhem drives det også bibelskole. Vårt svenske vertskap ga oss et rikholdig program med dyktige foredragsholdere somOlof Edsinger,Stefan Gustavsson, John Breneman, Erik Andersson med flere. I tillegg fikk vi med oss en flott Rosenius ogLina Sandell-kveld i forbindelse med 200-årsjubileet for Carl Olof Rosenius sin fødsel.

Høydepunktet for meg og flere andre, var møtet med United-pastorenMagnus Persson som også Dagen skrev om for cirka to år siden. Persson har vært grunnlegger og leder for en «moderne», raskt voksende frimenighet iMalmø med forgreninger også tilNorge. Høsten 2008 kom imidlertid Persson og andre i menigheten inn i en bibel- og bønnevekkelse. De så at det var skapt en menighetskultur som de opplevde etter egne utsagn som individualistisk, subjektiv og egosentrisk og ikke disippelgjørende. I trang etter å gjøre gudstjenestene relevante, var de markedstilpasset og kommersialisert og evangeliet var nærmest fraværende. Nå skildret Magnus Persson den tidligere forkynnelsen som gode råd og selvhjelpsforkynnelse i stedet for evangelium med gode nyheter.

Det ble etter hvert behov for det «rene» evangeliet som gir fred med Gud, ifølge Persson. De oppdaget rikdommene i den reformatoriske arv om troen alene, skriften alene og nåden alene. Forståelsen av forskjellen på loven og evangeliet sin gjerning ble livsviktig. Persson nevnte spesielt boken «Syndens daglige plage» av Rosenius som ble en vekker og «øyeåpner» for ham. Han fikk her hjelp i de mest eksistensielle spørsmål for tro, liv og tjeneste. Persson fortalte om «Sveriges best bevarte hemmelighet», litteraturen av C. O. Rosenius som i dag etter Perssons utsagn er svært ukjent for vårt nabofolk.

Magnus Persson formidlet en sterk oppmuntring til bibelskolene om å gi våre ungdommer det de aller mest trenger, mer enn hva de selv spør etter. Han pekte på vår tids egenrettferdighet med mange ulike «drakter». Han fikk også nåde til å formidle selve evangeliet og skape tro på evangeliets kraft til nytt liv. Dette ble formidlet av Persson på en selvopplevd, forfriskende måte som gikk langt dypere enn en «kopiering» av gamle ord og formuleringer. Budskapet ble rett og slett til vekkelse og fornyelse av vårt aller viktigste kall inn i bibelskolen.

Vi reiste hjem fra dagene i Sverige med fornyet innsikt i ulike områder av kristen tro og tenkning. Men ikke minst gjorde det godt å møte «pinsevennen» Magnus Persson som malte Jesus og hans rettferdighet for oss.