Far ikke vill

En slik situasjon av splittelse krever ikke diplomati, men bekjennelse, læretukt og kirketukt.

Når Jesus selv gjennom apostelen Johannes på Patmos visiterer de sju menighetene i Lilleasia (Joh. åp. 2-3), ber han dem ikke finne ordninger for samspill mellom retninger eller fredelig sameksistens mellom konservative og liberale, men han refser englene for menighetene i Pergamum og Tyatira fordi de ikke har tatt det nødvendige oppgjøret med dem som forsvarer religionsblanding og seksuell synd. Dette var dypt splittede menigheter som ikke kunne stå sammen om evangeliet, verken innad eller utad.

LES:Pinsebevegelsen og ekteskapet

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En slik situasjon av splittelse krever ikke diplomati, menbekjennelse, læretukt og kirketukt. Løgnen splitter, men det gjør også sannheten. Jesus er tindrende klar på at han setter skille mellom mennesker. Han erklærer at han hater nikolaittenes gjerninger (Joh. åp. 2,6), og vi skjønner av sendebreva at disse gjerningene er religionsblanding og utukt, synd mot det første og det sjette bud. U-tukt krever kirke-tukt.

I en kirke som kaller seg evangelisk-luthersk, må det være av interesse å merke seg atLuther ikke delte det fleksible synet på ekteskapsinstitusjonen som mange nå målbærer, men han viste til Bibelen.Urhistorien, evangeliene og apostlenes lære er normative for ekteskapsforståelsen. I «Wider Hans Worst» (1541) legger Luther vekt på at detuforandrede ekteskapet er kjennetegn på den sanne kirke. Hør her: «For det åttende kan ingen benekte at vi roser og priser ektestanden som en gudgitt, velsignet og velbehagelig skapelse og ordning, gitt til livsfrukt og mot kjødelig utukt. Den er ikke noe nytt som vi har funnet på.

Heller ikke er bruken av ektestanden uttenkt av oss på ny, langt mindre har vi som nye lærere forbudt den. Men slik som Gud fra begynnelsen har skapt den, som Kristus har stadfestet den, og som apostlene og den gamle kirke har æret den og undervist om den, i denne gamle regel og Guds ordning er vi blitt værende, og da er vi i overensstemmelse med den gamle kirke, ja vi er nettopp rette lemmer på den.» (Oversatt etter WA 51, 483)

LES OGSÅ: Kvar er prestar og frikyrkjefolk i ekteskapskampen?

Spørsmålet er ikke om ekteskapet mellom mann og kvinne kan utvides til å omfatte likekjønnede par, men om homoseksuell omgang er en synd som stenger ute fra Guds rike om en ikke vender om (1Kor. 6,9f). Og hvis ikke dette spørsmålet må besvares bekreftende, hvordan kan teologene da si noe sikkert og normativt ut fra Bibelen overhode? «Far ikke vill!» formaner Paulus i denne sammenhengen. Det er usigelig sårt når en kirke gir støtte til en livsførsel som kaller på Guds dom.