Taktskifte nødvendig i Kristen-Norge

Når så mange som 80 prosent av våre barn faller ut av aktivt menighetsliv før voksen alder, haster det med å modellere Jesusetterfølgelse på flere måter enn gjennom gudstjenestefellesskapet. Sommerfestivaler kan være et godt sted å begynne.

Linda Andernach Johannessens nye bok «Hver tid teller», bekrefter det vi allerede har visst en stund: mellom 70 prosent og 90 prosent av barna våre faller ut av aktivt menighetsliv før eller i løpet av voksen alder. Det er forstemmende. Hennes hovedpoeng er at hjemmet i større grad må utrustes til å være trosformidlende, all den tid et barn i løpet av et år vil bruke mer enn 3000 timer hjemme sammenlignet med kun mellom 42 og 84 timer i kirken.

En pastor i en av landets voksende menigheter jeg nylig snakket med, opplever først nå å se effekten av tallene over. Han forteller at lederskapet derfor har fått en alvorlig oppvåkning. Hans analyse er at de foreldrene som hadde fått troen modellert hjemme og ikke kun i kirke i egen barndom, evnet å gjøre det samme igjen. De som kun hadde vokst opp med kirkegang og muligens litt aftenbønn, formidlet ikke aktivt troen til egne barn hjemme heller.

Mon det dypest sett handler om at vi i all for stor grad formidler tro som en spesialøvelse med fokus på åndelige ritualer i gudstjenestefellesskapet alene som bønn, lovsang og forkynnelse – og at vi ikke helt vet hvordan dette skal se ut integrert i resten av livene våre?

En nylig utgitt bok i USA har tittelen «Work –Theological Foundations and Practical Implications» (SCM Press, 2018). Den er redigert av baptistene R. Keith Loftin og Trey Dimsdale, og forordet er skrevet av leder for London Institute for Contemporary Christianity, Mark Greene.

«Realiteten i USA og i Storbritannia, ja faktisk globalt, er at det vi utfordrer troende til å følge og inviterer ikke-troende til å ta imot er en tro som tenderer til å være pietistisk, fritidsorientert, pastorsentrert og nabolagssentrert. (…)

Det er en slik teologi med klare svakheter som har ledet den globale kirke til å miste en dynamisk og hel bibelsk visjon for et disippelskap som omfatter hele livet slik vi ser det presentert fra 1. Mosebok til Åpenbaringsboken. (…) Idéer leder til handling og til vaner, og vår etikk leder til praksis.» Han bruker hard lut, men hva gjør vi om han har rett?

Greene mener det er sterke krefter som står imot en slik helhetlig oppfatning av hva disippelskap egentlig er. Disse er dypt forankret i våre kirkesamfunns kultur, i våre bibelskoler og våre teologiske seminarer, i vår bibeltolkning, i kristen litteratur, i vår lovsangsstil og i våre modeller for disippelskap som vi har utviklet de siste 200 år.

Våre forestillinger endres ikke lett, men han råder oss altså til å tenke mer helhetlig enn vi gjør i dag.

Men – det er ting på gang. Stadig flere lavkirkelige miljøer legger til rette for at noen yrkesgrupper får interne møteplasser, spesielt gjennom samlinger for forretningsfolk. Hauge School of Management har på få år etablert seg som en økonomisk-administrativ utdannelse i NLA-familien med høy kvalitet.

Pinsevennenes og baptistenes Høyskolen for ledelse og teologi etablerer fra høsten av en bachelorgrad i «Religion og samfunn». Stadig flere menigheter og kristne konferanser løfter frem kristne fra ulike yrkesgrupper som forbilder på talerstolen.

Nettopp dette siste er kanskje det aller enkleste og viktigste grepet de fleste av oss kan gjøre i våre sammenhenger. Skal våre 8-, 14- og 18-åringer se at tro ikke kun er en hendelse knyttet til søndagsskole og ungdomsmøte, må vi løfte frem eksempler på at etterfølgelse av Jesus like mye handler om hvordan man er sykepleier på mandag eller politiker på tirsdag.

Våre sommerkonferanser er ofte trendsettere for hva menighetene tar med seg hjem til neste virkeår. Selv om programmet for årets stevner allerede er lagt, er det kanskje fortsatt tid til å inkludere et bredere fokus i forkynnelse og gjennom planlagte arrangementer.

Vis frem hvordan tro ser ut hos ulike yrkesgrupper og i arbeidsliv. Kanskje kan det fortsatt gjøres grep slik at sommerfestivalen for tenåringene ikke bare handler om Bibel og rafting, men like gjerne om Bibel og business?

Tar vi dette skiftet, får Linda Andernecht Johannessens budskap om trosformidling enda flere ben å gå på. Foreldre som vet hvordan tro kan integreres også på jobben, har mer å snakke om når troen skal formidles innenfor hjemmets fire vegger.

Selv Luther prediket om den kristnes kall i alle yrker. Skal vi se Guds rike vokse i Norge, må vi gjenoppdage dette. Et taktskifte er nødvendig – fra menighetsbygging alene til bygging av disipler både hjemme og på arbeid.