TRADISJONER: Er det dermed slik at bare man opprettholder en del ytre tradisjoner, lever det åndelige livet godt? Selvfølgelig ikke, skriver Øivind Ruud Kringstad. 
  Foto: Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

La oss gjøre som Nehemja, Esra og de andre

tirsdag 11. desember 2018

Kristenliv

Fyll tradisjoner og gjentakelser med det som drar oss inn til Ham. Slik får vi hjelp til å forkynne for oss selv: det er dette som er det viktigste i mitt liv.

Vi er i advent, og frem mot jul er ikke dagene lik alle andre i året. Det er tid for tradisjoner og gjentakelse fra tidligere år. «Det blir liksom ikke førjulstid uten at vi…» Slik snakker mange av oss. Hold på dette! Men vær samtidig med meg på et bibelsprang for å se at tradisjonene, vanene, bør fylles med noe som trekker oss mot Gud og hans ord, også i en travel førjulstid.

Israelsfolket blir fridd ut fra fangenskap i Egypt. Det ble en av verdens mest spektakulære redningsaksjoner, med Gud selv som arkitekt. Hendelsen blir en merkestein for folket Israel, og et dreiepunkt i bibelhistorien. I ørkenen får de budene, og en mengde skikker som også virker sterkt pedagogisk inn i folket. De lærte noe om Gud ved å følge dem.

Etter 40 års ørkenvandring er det Josva som leder an inn i løfteslandet, Kanaan. Men relativt kort tid etter at ting roer seg kan vi lese i Dommernes bok 2:10 om hva som skjedde etter at Josva døde: «Snart var hele dette slektsleddet forent med sine fedre. Etter dem vokste det opp et nytt slektsledd som verken kjente Herren eller visste hva han hadde gjort for Israel.» Trist. Og skjebnesvangert. Dommertiden som følger er preget av frafall i folket­, og det får også umiddelbare ­negative konsekvenser.

Ble det bedre under kongetiden som fulgte? Ikke egentlig. Etter bare tre konger, Saul, David og Salomo, deles riket. Deretter følger oppløsning og bortføring. Først av babylonerne, før disse igjen tas av perserne.

Men så kommer en spennende vending. Nehemja får lov av kong Kyros å vende tilbake til Jerusalems ruiner og bygge opp muren. Folket vender seg til Gud igjen, og vekkelse er vel et beskrivende ord for det de opplevde. Presten Esra hjelper folket til å lese skriftene som var bortglemt i svært lang tid. Der finner de blant annet forskrifter om løvhyttefesten. Den ble jo innstiftet av Gud nettopp for at folket ikke skulle glemme Ham og at de var fridd ut fra Egypt. Tradisjonen tas opp igjen, og vi kan lese i Nehemja 8:17b «Før denne dagen hadde israelittene ikke gjort dette siden Josva, sønn av Nun, levde. Gleden var stor.»

Er du fortsatt med fra der vi begynte? Her har vi nemlig en link! Tradisjonene og skikkene var ment å minne vanlige folk om hvem Gud var, hva han hadde gjort og hvordan man tilber og dyrker Ham. I perioder med frafall i folket ble ikke disse skikkene vedlikeholdt. Ja, hvorfor skulle de det når de i sitt hjerte uansett hadde vendt seg bort fra ham?

La oss gjøre som Nehemja, Esra og de andre som vendte seg til Gud og lyttet til hans ord: fyll tradisjoner og gjentakelser med det som drar oss inn til Ham. Slik får vi hjelp til å forkynne for oss selv: det er dette som er det viktigste i mitt liv.

Og så må vi jo si – er det dermed slik at bare man opprettholder en del ytre tradisjoner, lever det åndelige livet godt? Selvfølgelig ikke. Men vi skal ta lærdom av det som før er skrevet, som Romerne 15:4 formaner. Israelsfolkets historie har noe å lære oss her.

Fra foross.no ønsker vi også å legge til rette for dette. Årets adventskalender, som er 6–8 minutter lange samtaleepisoder i «foross-podden», tar for seg elementer i søndagstekstene i advent og gir bakgrunn for de mest kjente julesalmene og deres forfattere. Jan Magnus Fauske Lillebø samtaler med ulike personer om bibeltekstene og med Egil Sjaastad om julesalmene. Velkommen som lytter til en lun, oppbyggelig og Jesus-fokusert adventskalender!

I tillegg har Jørgen Storvoll tatt utgangspunkt i Øivind Benestads «bibelvers for advent og jul» og laget bibelkort for ettertanke og memorering. Finn ressursene på foross.no. Kortene kan for eksempel skrives ut, klippes opp og brukes rundt matbordet eller på sengekanten. Også en god anledning til å legge vaner om det viktigste inn i førjulshverdagen.

Med ønske om en god adventstid for oss alle.