HELBREDELSE: På bakgrunn av Candy Gunther Browns undersøkelser mener jeg det er vanskelig å komme utenom at det skjer noe ved forbønn om helbredelse, noe som går utover hva som kan forklares psykosomatisk, eller ved placebo-effekt, skriver Øyvind Gaarder Andersen.

Helbredelse ved bønn og vitenskapelig forskning

Den senere tids debatt om helbredelse aktualiserer også spørsmålet: Er helbredelse ved bønn en realitet? I hvilken grad kan det dokumenteres at det skjer helbredelser på grunn av bønn til Gud i Jesu navn?

Candy Gunther Brown har skrevet en meget interessant bok om dette, « Testing Prayer: Science and Healing» (Harvard University Press, 2012). Hun er professor ved Indiana University, Bloomington, USA.

Brown drøfter først vitenskapsfilosofiske spørsmål knyttet til sin undersøkelse. Hun mener at selv om naturvitenskap og teologi har hver sine områder, bør de likevel kunne være i dialog. Vitenskap har sine grenser når det gjelder hva som kan bevises.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Guds eksistens kan verken bevises eller motbevises ved vitenskapelige metoder, sier hun. Brown går inn for at forskere må anvende ulike metoder og tilnærmingsmåter når det gjelder helbredelse ved bønn. Hun bruker Hubble-teleskopet, som har gitt så mye informasjon om universet, som illustrasjon.

Dette er et teleskop med flere typer ulike kameraer, som gir forskjellige perspektiv. På tilsvarende måte drøfter Brown ulike innfallsvinklinger til temaet helbredelse ved bønn. Jeg skal gi noen eksempler.

En av innfallsvinklene, eller kameralinsene, er medisinske journaler. Her henviser Brown blant annet til den amerikanske forkynneren Kathryn Kuhlman som hadde en sterk helbredelsestjeneste. Kuhlman gjorde en betydelig innsats for å samle medisinsk dokumentasjon på helbredelser. Flere bøker ble publisert med eksempler på dette.

Her valgte hun, ut fra strenge medisinske kriterier, tilfeller som ikke kunne forklares så lett psykosomatisk, også de mest alvorlige med forventet dødelig utgang. De ulike eksemplene på helbredelse ble vurdert av leger, gjerne med doktorgradskompetanse, ansatt ved noen av de mest anerkjente institusjoner i USA, som John Hopkins Universitetet og Mayo klinikken.

Et eksempel Brown nevner, gjelder en fire måneder gammel datter til Richard Owellen, professor ved John Hopkins Universitetet. Hun var født med en hofte ute av ledd. Da dr. Owellen så sin datter bli helbredet, sa han: «Jeg hadde ofte lurt på om mange av helbredelsene jeg hadde sett, var psykosomatiske… Men en fire måneder gammel baby vet ikke nok til å få en psykosomatisk helbredelse» (s. 108).

Brown gjengir kopier av medisinske journaler, fra før og etter helbredelsen, og drøfter disse. Men hun påpeker samtidig at medisinske journaler har en begrenset verdi. Slike journaler er gjerne kortfattede og opptatt av å finne «spesifikke markører for sykdom… for å skaffe effektiv behandling» (s. 100).

Hva som vurderes som relevant, kan endre seg under behandlingstiden. Medisinske journaler er ikke skrevet for å dokumentere en helbredelse. Men slike journaler er én viktig innfallsvinkel, eller kameralinse, mener Brown.

En annen innfallsvinkel er hva folk selv opplever i forbindelse med forbønn. Et eksempel Brown gir, er en kvinne som skulle opereres for nedsunken blære. Under lovsangen på et møte følte hun en hånd som presset mot ryggen og en varme som gikk gjennom henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forkynneren, Randy Clark, ga fra plattformen en profetisk hilsen: «En blære vil bli løftet.» Etter dette hadde hun ingen symptomer lenger, og da hun kom til ny undersøkelse, viste det seg at alt var normalt. Brown har her med kopier av journalene før og etter helbredelsen (s. 135-139).

Brown har selv foretatt undersøkelser i forbønnsituasjoner, blant annet av døve. Her ble audiometer brukt for å måle hørselen før og etter forbønn. Hun forteller om døve som ikke hørte ved 100 desibel, og målte så på hvilket desibelnivå de hørte etter forbønn.

I forbindelse med dette hevder Brown at «teologisk forståelse er essensielt for å utforme undersøkelser som har både «construct validity and ecological validity» - med andre ord, studier som isolerer det tilsiktede fenomen og studerer det slik det naturlig forekommer» (s. 5-6).

Hun mener at ifølge Det nye testamentet skjer forbønn vanligvis på den måten at den syke og forbederne er sammen under forbønn, til forskjell fra kvantitative fjernstudier med kontrollgrupper.

Nå drøfter hun også utførlig kvantitative fjernstudier med kontrollgrupper. Slike studier har flere utfordringer knyttet til seg, påpeker hun. En av dem er at man ikke kan sikre seg at de som er i kontrollgruppen, og som derfor ikke skal få forbønn, likevel kan bli bedt for – av folk som kjenner dem. Hun har også et eget kapittel om varigheten av helbredelse.

På bakgrunn av Candy Gunther Browns undersøkelser mener jeg det er vanskelig å komme utenom at det skjer noe ved forbønn om helbredelse, noe som går utover hva som kan forklares psykosomatisk, eller ved placebo-effekt. Sett i bibelsk perspektiv handler det om at Gud gjør under som svar på bønn i Jesu navn.

Les også
Et mirakel
Les også
Svein-Magne Pedersen: – Vi legger ned teletorget
Les også
Ikke gå til media mot hverandre!
Les også
Kristenfolket trenger medietrening!
Les også
Derfor følger VG pengene i kristne virksomheter
Les også
Helbreder Gud syke?