Modige steg av Radiate

Lovsangsbandet fra Pinsekirken 
Tabernaklet har latt synthen bli det nye orgelet.

Allerede ved den første utgivelsen i 2009 utmerket lovsangsbandetRadiate seg. I løpet av de neste årene skrev de lovsanger som ble spilt i en rekke menigheter iNorge. Mest kjent av dem er kanskje «Hjerteslag» fra albumet «You alone» i 2011.

Fem år senere kommer deres tredje album «Resonance». Igjen leverer pinsevennene en lovsangsplate med høy teknisk kvalitet, sterke vokalprestasjoner og gode melodier.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Norsk lovsang til topps på Itunes

Diskoaktig

Du skal ikke lytte lenge på «Resonance» før du skjønner at Radiate har gjort somHillsong Young and Free, skapt et synthbasert, diskoaktig lydbilde for å gi lovsang til en ung målgruppe.

Det er kanskje ikke så rart. Radiate springer ut fra ungdomsmiljøet iPinsekirken Tabernaklet. Dessuten har de siden 2009 vært flinke til å levere musikk som ligger tett opp mot spillelistene.

Noen ganger klager vi over at kirken ligger etter utviklingen i samfunnet når det kommer til det kulturelle uttrykket. Det kan vi ikke anklage Radiate for. De bruker synth, som mange andre kirker bruker orgel.Den synthbaserte og diskoaktige lovsangen har riktignok en 80-tallsnostalgi over seg, men det gjøres på en ny måte.

LES:Live-plate fra Pinsekirkens ungdomsmiljø

Carman-stemme

Likevel stanser jeg opp noen steder. For eksempel da en stemme bryter inn i to av låtene og gir meg en miniandakt på engelsk. Ved et tilfelle skal stemmen forestille Gud, ved et annet en predikant. Stemmen er av en slik karakter at alle som kjenner til 90-tallets store amerikanske kristenartist, Carman, ikke kan unngå å trekke på smilebåndet. Kanskje er dette gjort med et snev av humor, hva vet jeg.

I låten «Takknemlig» er det nesten som å høre bergensartisten Gabrielle, bare at det ikke handler om telefon og fine frøkner. Jeg er likevel aller mest imponert over de enestående synth-arrangementene på for eksempel låter som «Wildfire», «Evig Takknemlig» og «Tune Of His Glory». Det elektroniske uttrykket skaper noe helt særegent.

En av de aller beste låtene er «We Rise». Den starter med et tungt synthtema og en litt punk-aktig stemme. Etter hvert blir låten, som handler om at Jesus måtte dø, avbrutt av en sakral Enya-aktig stemme. «We Rise» har en overraskende kombinasjon av disco, punk, sakral vokal og pop. Og når vokalisten mot slutten synger «we are not alone», er det ikke vanskelig å synge med.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tynne tekster

Hvis jeg skal sette fingeren på noe ved dette albumet, må det være at Radiate ikke virker til å ha brukt tilstrekkelig med svette og tårer på å skrive gode tekster. Flere av dem blir fort gjentagende og mangler den spenningen og kreativiteten som kunne gjort albumet magisk.

Lovsangsskepktikere har ofte kritisert moderne lovsang for å bli for flat, spesielt tekstmessig. Her må vi gi dem litt rett Personlig synes jeg noen flere av låtene kunne ha vært på norsk. På denne platen er det omtrent fifty fifty.

Det er mulig noen vil hevde at låtene på «We Rise» er så «moderne» at de blir vanskelig å fremføre for lovsangsband som må ta til takke med piano og kassegitar. Det er mulig. Men det er også mulig å fornye seg, og da er forbilder viktige. De fins i Radiate.