Troverdig tro?

Kunne Noora i Skam vært kristen? Kunne presten 
i Presten vært 
oppegående?

Vi faller for fortellinger – særlig når de støtter mitt eget livssyn. Vi elsker å høre om helter og skurker. Bestselgerne for hundre år siden kunne like gjerne handle om heltemodige misjonærer som om heroiske modernister somNansen.

Det er ikke bare i indianerbøker vi leter etter høvdinger som kan vise vei. Anekdoter selger alltid bedre enn argumenter.

Bruddet med det tradisjonelle samfunnet og fremveksten av det såkalt moderne, hang sammen med hvem som leverte de mest troverdige historiene. Som blant selgere og politikere var det ikke uvanlig med kreativ omgang med fakta.

I dag tenker mange at noe av det beste og viktigste vi kan takke modernitetens forkjempere på 18- og 1900-tallet for, var at de avmytologiserte tradisjonell tro. Men nesten ingen er klar over hvor mye dette selv er tuftet på myter.

De er blitt selvfølgeligheter som sjelden diskuteres. Vi sitter dermed igjen med alle disse vandrehistoriene om kirken, gudstro, middelalderen og vitenskapens røtter. Kirkehistorien har angivelig vært drevet av frykt for kunnskap og kvinner.

Dermed fjerner vitenskapelige fremskritt grunnene til å tro på Gud. I realiteten har vel så mye handlet om hva som er mest synlig. I 1817 var kirken det høyeste bygget i byen. I 1917 var det fabrikkpipene. I 2017 hotellene.

Nye bygg og ny teknologi endrer fokus og forbilder. Har du en smarttelefon, kan du ikke tro at Jesus gikk på vannet.

Det er opplest og vedtatt at kristen tro var en stor bremsekloss for fremveksten av moderne verdier og vitenskap. Dermed er det ikke mange som vet at mye av dette er motsatt av hva vi vet.

Vi lever i det hele tatt i en kultur med mange mentale mønstre. Ryggmarg kan styre mer enn refleksjon. Bilder med sitater på Facebook sier mer enn tusen ord.

Når så du sist en troverdig kristen i en TV-serie – eller på et standup-show? Kunne Noora iSkam vært kristen? Kunne presten iPresten vært oppegående? Kan det komme en moderne krimhelt som er belest og bibeltroende?

Mønstrene jeg har i hodet bestemmer hva jeg finner sannsynlig og usannsynlig. Noe av dette kan også stimulere det som kalles falsk vitenskap, enten den handler om at pyramidene stammer fra utenomjordiske eller at kirken i middelalderen lærte at jorda var flat.

Vi finner dette i alle leirer, selv om noen er mer produktive enn andre. Mye næres av behov og ønsker, ikke minst om helter, skurker - og klovner. Og av realiteter. Det er ikke nødvendig å anstrenge seg for å finne også kristne som kjennetegnes av mer iver enn forstand.

Forkynnere og forsamlinger har funnet alt fraPaktens Ark til bevis for at frimurere, arkeologer, biologer og historikere har skjult sannheten, mot bedre vitende. Kristne kan ikke renskrives fra konspiratoriske tanker, ord og gjerninger.

Selv om falsk vitenskap kanskje oftest forbindes med alternativbevegelsen, finner vi det også hos det som ofte kalles nye ateister. I hvert fall er det vanskelig å finne andre forklaringer på tettheten av feil.

Alle kan fremme falsk vitenskap, spesielt utenfor sitt eget felt. Det åpner for mye rart når noen angriper fag som de nærmest er stolte over ikke å ha satt seg inn i, enten man heterRichard Dawkins ellerDan Brown.

Likevel er det ikke uvanlig å høre at det er religion som er fordummende. Gudstro skyldes i beste fall uvitenhet. Det er derfor kristne til og med kan tro at Jesus har eksistert.

Mens en rekke nye ateister og tilhengere avNew Age kan avkrefte dette etter grundige undersøkelser, spesielt når de ser bort fra det store flertallet som har forsket på dette.

Konklusjonen er grei: Kristne bygger beviselig på juks.

Og ikke nok med det. Nye ateister og tilhengere av New Age synes skjønt enige om at ikke bare radikal islamisme, men samtlige monoteistiske religioner er den største kilden til konflikt i vår tid – og det største hinder for å løse konflikter. Troen på en «eksklusiv Gud» kan bare skape intoleranse og krig. At Abrahams barn ikke er Guds beste barn, viser at Gud ikke er bra.

Kulturutvikling og kommentarfelt er ikke noe man snur over natten. Kanskje hjelper det å få inn fag som kritisk tenkning i skolen, spesielt om den virkelig er kritisk – også til egne selvfølgeligheter. Samtidig er det ingen grunn til å vente medvind fra media eller TV-serier. De vil alltid kunne løfte frem eller - oftere - konstruere kristne som bekrefter fordommene.

Dermed kan det være greit å ha dette med seg i bakhodet. Hvilke kristne rollemodeller er synlige i 2017? Er de til skrekk og advarsel – eller til etterfølgelse? Og hvordan er jeg selv?