Fornuft eller følelser, plikter eller rettigheter?

Skal vi forstå samtiden, hjelper det å se på fortiden. Eller på nåtiden med fortidens blikk. Hadde Hans Nielsen Hauge våknet opp i dag, ville han sperret opp øynene, for ikke å si rukket opp hånden. Grunnen er ikke bare at Christiania heter Oslo eller det største bygget langt fra er Domkirken.

Tog, bil, fly og fjernsyn hadde fått noen og enhver til å skvette. Selv en pioner på likestilling vil vært overrasket over at statsminister,NHO-president,LO-leder ogDen norske kirkes primas er kvinner. Eller av omfanget av klemming, smarttelefoner og flerkultur.

Det mest synlige er nok likevel forenklingen av hverdagen. Vi syr ikke lenger egne klær eller går til bekken for å vaske dem. Alt fra elektrisk lys til kjøleskap har frigjort tid og krefter på måter det skal mye til å overgå i fremtiden, også med det som måtte komme av roboter og selvkjørende biler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men så har det også skjedd dypere skifter. Måten vi tenker og opplever livet har endret seg, til dels fundamentalt. På mange måter er det ikke temaene vi diskuterer i politikk eller på privaten som styrer oss.

Det er de underliggende selvfølgelighetene, hva som er bra og dårlig, hva som gjør noen til helter og andre til skurker. Hvilke standpunkter skaper jubel, hvilke gir pipekonsert?

Premissene vi godtar uten debatt er nettopp dem en tidsreisende fra 1800-tallet ville avslørt.

Og der handler det nok atskillig om det den amerikanske evangelistenFrancis Schaeffer kalte flukten fra fornuften. Det er ikke slik at troen på en rasjonell Gud bak skaperverket svekker troen på rasjonalitet.

I stedet svekkes troen på rasjonaliteten når Gud er borte eller gudene tar over, noe vi ser hos flere ennMarx ogNietzsche,Freud og fascister. Det er ikke tilfeldig at så mange strømninger underminerer alt fra fornuften til fri vilje.

Mister vi troen på at det finnes svar på de store spørsmålene, er løsningen ikke vitenskap.

Dermed handler det ikke om å finne svar, men om å finne på. Vi må skape sannhetene selv, slik de passer best for meg –her og nå. Verden og hverdagen binder meg, men på tankeloftet er jeg fri. Der kan jeg gjøre mine private valg, på mine private premisser. Ut fra mine følelser.

Som for de fleste er nesten identiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For somHaugeville sett er det ikke lenger pliktene vi styres av. Selv om mange fortsatt vil bli gründere, er det få som drømmer om protestantisk arbeidsetikk. Det er ikke lenger sjefen som er sjef. Jeg drives ikke lenger av å tjene staten eller kongen, fabrikken eller storfamilien, men av følelser og behov.

Det snakkes mindre om plikter, om rett og galt, enn om rettigheter. I stedet for å følge mine plikter og støtte familien, følger jeg mine følelser og forlater den.

Dette gjenspeiles i populærkulturen, fra krim til film, realityserier og hitlåter. Amerikanske filmer har lenge omfavnet popfilosofi fra det 20. århundre. Du blir ikke et ekte menneske før du gjør personlige valg. Hva du velger er ikke så viktig. Det avgjørende er at du velger av hjertet –og ikke følger hjernen.

Det mangler ikke plott der den varme følelsen overvinner den kalde fornuften. Det er det gode mot det onde i nye klær.

Oppfordringen i Star Wars om «follow your feelings, Luke» gir en godfølelse av de sjeldne. Greit nok i science fiction og fantasy, men verre i virkeligheten. Enten vi snakker religion eller politikk,Brexit ogTrump, velferdssamfunn og skattenivå, er det sjelden refleksjon og regnestykker som bestemmer.

Og forslår jeg å regne på ting, blir jeg ingen helt, men en kyniker. Bevisst eller ubevisst ligger ikke så mye spørsmålet i bakhodet om hva som er godt, som hva får meg til å føle det godt.

Til tider er det fristende å spørre om det vi skal leve av etter oljen er personlig velvære.

Hauge ville tenkt annerledes, og ikke bare fordi han kom fra en annen tid. I dag er det verre å selge inn puritanske plikter, spesielt hvis mine behov alltid kommer i annen rekke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men spørsmålet er om ikke også rene rettighetssamfunn blir et mareritt. Det finnes nok bedre plattformer for samfunn enn ett der alle er ute etter å få sin rett, fremfor å gjøre sin plikt.

Nå er ikke løsningen enten-eller. Her som ellers bør vi ha mer enn én tanke i hodet. Men selv i et samfunn der det snakkes både om plikter og rettigheter, kan det være klokt å spørre ikke bare hva Jesus ville gjort, men Hans Nielsen Hauge.