MØNSTER: For det er fortsatt et mønster at det kreves akkurat litt mer arbeid for å få kvinner i tale. Det skulle være et naturlig mål også for Dagen å bidra til at denne terskelen blir lavere. Litt og litt, dag for dag, skriver Tarjei Gilje. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

100 prosent kvinner

Det forblir min enkle overbevisning at det finnes mange kloke og dyktige kvinner der ute som vi hører for lite fra.

En av oppgavene mine her i avisen er å finne sitater til sagt-spalten som står nederst på side tre hver dag. Noen dager er det et strev. Andre dager kan det være en riktig hyggelig oppgave. Og det gir anledning til i hvert fall å kikke gjennom en del andre aviser og blader. Dermed får man dannet seg et inntrykk av hva ulike redaksjoner er opptatt av.

I mer eller mindre hele den tiden jeg har hatt ansvaret for denne spalten har jeg prøvd å finne flest mulig kvinnelige kilder. Det er en viktig erkjennelse at de enkleste løsningene ikke alltid er de beste. I et lengre perspektiv bærer det mye godt med seg hvis man gidder å se litt nøyere etter fremfor å ta til takke med de mest profilerte mennene som uansett får mye oppmerksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For et par år siden, jeg tror det må ha vært omkring årsskiftet 2015/2016, bestemte jeg meg for å heve ambisjonsnivået et hakk: i akkurat denne spalten vil jeg prøve å kun ha kvinnelige kilder. Dette kan naturligvis ikke være noe ideal i avisen som helhet, men akkurat i denne lille spalten kunne det være spennende å se hvordan det fungerte. Og resultatet har vært ganske godt, vil jeg si.

En såpass radikal kjønnskvotering må nesten praktiseres med et visst skjønn. Derfor er det ikke absolutt alle dager at vi har sitert tre ulike kvinner i denne spalten. I gårsdagens avis hadde vi for eksempel med et sitat fra Harald Stanghelle som jeg syntes var såpass viktig at det nesten måtte få plass. Og enkelte dager har det rett og slett også blitt uforholdsmessig arbeidskrevende å opprettholde idealet om kun kvinner i denne spalten.

Her er vi ved en av lærdommene etter cirka to og et halvt år: de mannlige kildene dominerer mediebildet mer enn man kanskje skulle tro i likestillingslandet Norge. En ting er kildetilfanget her i Dagen, i denne spalten baserer vi oss utelukkende på andre redaksjoners arbeid. Det krever litt mer arbeid hver dag å finne frem til tre kvinner som har formidlet en sitatvennlig mening om et eller annet aktuelt.

Kriteriene for spalten er ganske enkle: det må være en uttalelse som kan stå for seg selv, eventuelt med en kort forklaring, og den må komme fra et menneske det er mulig å finne et tilgjengelig bilde av uten alt for mye arbeid. Overraskende mange dager kreves en del letevirksomhet for å finne tre kvinnelige kilder.

Så lærdom nummer to: et slikt grep vekker ikke nødvendigvis begeistring. Som nevnt har jeg aldri ment at 100 prosent kvinner skulle være et aktuelt mål for den generelle virksomheten her i redaksjonen. Men i denne ganske beskjedne spalten kunne det være et morsomt eksperiment. Det er tross alt ingen mangel på mannlige kilder ellers i avisen, for å si det forsiktig.

Jeg vet jo ikke hvor mange av avisens abonnenter som faktisk leser disse korte sitatene eller hvilket inntrykk spalten eventuelt gjør på dem. Men i løpet av de siste par årene har jeg registrert fire tilbakemeldinger.

Fire av fire har vært negative. Tre av fire har kommet fra kvinner. Jeg er ikke så sikker på hva eller hvor mye jeg skal legge i disse tilbakemeldingene. Og denne lille betraktningen er ikke noe forsøk på å få trøst eller sympati (tror jeg, i hvert fall).

Men det forblir min enkle overbevisning at det finnes mange kloke og dyktige kvinner der ute som vi hører for lite fra. Og det finnes ganske mange menn der ute som overvurderer sin egen fortreffelighet. Jeg har ikke satt noen sluttdato på mitt lille eksperiment. Så jeg tror jeg fortsetter en stund til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det er fortsatt et mønster at det kreves akkurat litt mer arbeid for å få kvinner i tale. Det skulle være et naturlig mål også for Dagen å bidra til at denne terskelen blir lavere. Litt og litt, dag for dag.

Les også
Kvinnene som styrer i Kristen-Norge
Les også
Kvinners frimodighet
Les også
Trumfer kvinnens frihet barnets rett til liv?
Les også
– Kristne kvier seg for å kalle seg feminister
Les også
Barnets rett til liv er ikke det samme som rett til kvinnens kropp