Naturvitenskapens begrensning

Gud er ingen konkurrent til naturlovene – Han er opphavet til dem. Derfor er det aldri slik at jo mer naturvitenskapen avdekker av naturens lover, jo mindre plass er det til Gud. Nei, jo større innsikt får vi i Gud skaperverk.

Naturvitenskapens mål er å navngi fenomener og sammenhenger i naturen og beskrive naturens lovmessigheter så generelt, presist og enkelt som mulig.

Den naturvitenskapelige forskningsmetode er kjennetegnet ved at det settes opp hypoteser, det vil si påstander om naturen. Hypotesen bør kunne testes gjennom forsøk som er egnet til å avsløre om den er falsk. En hypotese som står seg mot omfattende testing, kan få status som naturlov eller teori.

Fantastiske tekniske nyvinninger har gitt naturvitenskapen stor prestisje. Vi kan fristes til å tro at naturvitenskapens metoder er nøkkelen til innsikt i alt som er virkelig.

Men det er en misforståelse. Når forholdet mellom kristen tro og naturvitenskap blir drøftet, er det viktig å være klar over naturvitenskapens begrensning.

1. Guds eksistens og Guds hensikt kan aldri bli et naturvitenskapelig forskningsresultat. La meg starte med en illustrasjon som er hentet fra den engelske apologetenJohn Lennox. Anta at en gruppe fremragende naturforskere fra ulike fagområder får i oppdrag å undersøke en kake på et laboratorium.

De har alt utstyr tilgjengelig. Kaka undersøkes naturvitenskapelig. Forskerne kan måle kakens størrelse, veie den og beregne dens kaloriinnhold. Ja, de kan finne ut i detalj hva kaka inneholder av molekyler og grunnstoffer.

Men hvor lenge forskerne enn holder på, kan de ikke finne ut hvem som har bakt kaka og hvorfor den ble bakt. Så kommer Mathilde inn og åpenbarer at det er hun som har bakt den - til glede for sin sønn som fyller fem år.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

La oss erstatte Mathildes kake med universet. Naturvitenskapen kan finne ut mye om vår fysiske virkelighet. Men forskere kan ikke finne ut at det er Gud har skapt det, heller ikke hvorfor han gjorde det. Det må Gud selv åpenbare. Og det tror vi kristne at han har gjort i Den Hellige Skrift.

Ja, men – vil noen kanskje si: Naturvitenskapen har ikke bare beskrevet hva universet er laget av. Vitenskapen har også avdekket en rekke naturlover som styrer naturens gang. Gud er en unødvendig forestilling, for naturen styrer seg selv.

Til dette må det først sies at naturlovene ikke styrer naturen. De beskriver bare på kortfattet måte regelmessige sammenhenger som finnes i naturen – enten det er gravitasjonsloven eller Arcimedes’ lov. For det andre: At vi har avdekket naturens lovmessighet, betyr ikke at det ikke finnes en Gud.

Også her har Lennox en talende illustrasjon. Anta at en person i en isolert primitiv folkestamme plutselig kom over en Ford. Han hadde aldri sett noe slikt før. Men han var en meget intelligent kar som undersøkte bilen grundig.

Han fant ut hvordan den virket. Ja, han avdekket også de fysiske og kjemiske lovene som lå til grunn for at bilen kunne fungere. Kunne han da si: Nå vet jeg hvordan bilen virker, altså er det ingen som har laget bilen?

Selvsagt ikke. Den samme type feilslutning skjer dersom en forsker sier: Fordi vi kjenner naturlovene, finnes det ingen som har skapt naturen. Nei, for Gud er en skaper som har skapt både naturen og dens lover!

Gud er ingen konkurrent til naturlovene - Han er opphavet til dem. Derfor er det aldri slik at jo mer naturvitenskapen avdekker av naturens lover, jo mindre plass er det til Gud. Nei, jo større innsikt får vi i Gud skaperverk.

Naturvitenskapen kan ikke motbevise troen på Gud som skaper. En Gud som har skapt all virkelighet, er selv utenfor og over denne virkeligheten. Gud er aldri en del av det skapte.

Gud kan derfor aldri bli et naturvitenskapelig forskningsresultat. Det innebærer selvsagt ikke at Gud ikke eksisterer. Men Gud lar seg ikke avdekke ved hjelp av naturvitenskapelige metoder.

Slik kunne vi ta for oss alle utsagn i kirkens trosbekjennelse. Jesus er født av en jomfru, han er Guds Sønn, Han døde for å sone for våre synder. Ingen av disse dogmene lar seg utprøve natur­vitenskapelig.

Den kristne tro dreier seg blant annet om en relasjon mellom Gud og mennesket, og slike relasjoner kan ikke utforskes ved naturvitenskapelige metoder.

2. Naturvitenskapen kan ikke si noe om hvorfor naturen og mennesket eksisterer. Naturvitenskapen kan beskrive hvordan naturen fremtrer. Men den kan ikke si noe om formålet med det som finnes eller hender i naturen. Naturvitenskapen kan ikke fortelle deg hva som er meningen med livet.

3. Naturvitenskapen kan ikke avsi etiske dommer. En forsker er et menneske som tar etiske valg som alle andre mennesker. En etisk avgjørelse kan begrunnes religiøst, ideologisk eller politisk.

Naturvitenskapen har imidlertid ingen målemetoder som kan avgjøre om en handling er god eller dårlig. Verdier og etikk kan aldri være et naturvitenskapelig forskningsresultat. Enhver politisk avgjørelse om hvordan noe bør være, er normativ og derfor ikke av naturvitenskapelig karakter.

Men den kan bygge på naturvitenskapelige fakta. En vitenskapelig undersøkelse kan gi innsikt i hvor mange villrein som befinner seg på Hardangervidda eller hvor mange ulv som finnes i Østfold.

Men når jaktkvoten skal fastsettes, er dette en normativ avgjørelse av ideologisk og politisk karakter. I praksis kan det være liten sammenheng mellom vitenskapelig viten og politiske og etiske avgjørelser.

Det er et vitenskapelig faktum at menneskelivet starter ved konsepsjonen, men ulike syn på når livet er verneverdig. Vitenskapen har vist hvordan atombomber kan lages og hvilke skadevirkninger den har, men det er ulike syn på om de bør produseres, lagres og anvendes.

4. Naturvitenskapen kan ikke avsi estetiske dommer. Her finnes ingen målemetode som kan fastslå om noe er stygt eller vakkert. Dersom en person sier til deg at han bare vil holde seg til det som naturvitenskapen kan avdekke, kan du fortelle ham at han må slutte å si at noe er pent eller stygt. For da har han forlatt naturvitenskapen.

5. Naturvitenskapen har utfordringer i forhold til historiske fenomener som ikke kan gjentas. Big Bang-teorien og Darwins evolusjonsteori kan aldri testes ved gjentagelse. Årsaken til dinosaurenes død kan ikke finnes eksperimentelt.

Det forhindrer ikke at man kan sette opp hypoteser som i ulik grad kan underbygges. Men en bør alltid være varsom med å fastslå endelig årsaksforhold som ligger forut for menneskets eksistens.

6. Naturvitenskapen kan verken bekrefte eller benekte underet. Enkelte bibelske hendelser avviker sterkt fra det man til vanlig kan observere. Disse underberetningene kan ha ulik karakter.

I Acta 16 leser vi om at et jordskjelv kommer akkurat idet Paulus og Silas har bønnemøte i fengslet i Filippi, slik at lenkene faller av alle fangene (Acta 16:25f). Her dreier underet seg primært om «timingen». Gud bryter inn på det rette tidspunktet.

Noen hendelser fremstår som uforklarlige. Jesus gjorde vann til vin. Jesus gikk på vannet. Jesus helbredet og drev ut onde ånder. Ja, Lasarus ble vekket opp av graven. Jesus selv sto opp fra de døde.

Gud handler til vanlig med verden gjennom sine naturlover. Det gir oss trygghet og forutsigbarhet. Men Gud kan også handle uavhengig av naturlovene. Det skjedde da universet, tiden og naturlovene ble skapt av intet.

Det skjedde da Guds Sønn ble menneske, født av en jomfru og oppreist av graven. Slik kan Gud gjøre underverk også i dag. At underne ikke lar seg gjenta eller undersøke på kontrollert måte, er ikke nok til å forkaste at dette kan ha skjedd.

Den Gud som har skapt naturen og dens lover, kan også handle på tvers av dem når Han finner dette formålstjenlig.