Hvordan overleve som kristne i et etterkristent samfunn?

Det er den nære fremtiden som synes mørk. Ved å følge den benediktinske strategien, vil det være lys i andre enden av tunellen, tross alt.

«Jeg forventer å dø i sengen, min etterfølger vil dø i fengsel og hans etterfølger vil dø som martyr på torget. Hans etterfølger vil plukke opp restene at et ødelagt samfunn og sakte bidra til å gjenoppbygge sivilisasjonen, slik kirken har gjort så ofte før i menneskehetens historie.» Sitatet er fra den amerikanske, katolske biskopen Francis George (1937–2015).

George døde av kreft i 2015 etter å ha sloss mot sykdommen siden 2006. Biskop ble han allerede i 1990, 53 år gammel, og viden kjent både for sitt fremragende intellekt – noen ganger omtalt som «en amerikansk Ratzinger» – og sin ukuelige kampglød i den amerikanske kulturkrigen.

Det er vanskelig å tenke seg at en biskop iDen norske kirke kunne sagt noe tilsvarende som sitatet fra kardinal George, og stått ved ordene ved senere konfrontasjoner offentlig. Dette skyldes ikke bare at den amerikanske kulturkrigen er hardere og mer uforsonlig.

Det er en minst like viktig forklaring atDen katolske kirke i USA har vært velsignet med en rekke gode biskoper i de siste årene, en rekke som inkluderer navn som Joseph Kurtz og Charles J. Chaput.

Samtidig har kulturkampen i etterkrigstiden vært mye hardere og med mer tilspissede fronter i USA enn her hjemme. Valget avDonald Trump som landets 45. president og reaksjonene på valget, viser at kulturkampen pågår fortsatt.

Selv om det synes litt merkelig, Trumps personlighet og oppførsel tatt i betraktning, fikk han brorparten av det kristne Amerikas stemmer ved valget. Dette viser nok også hvor presset amerikanske kristne er, og hvor ekstremt dårlig likt, men samtidig fryktet blant kristne amerikanere,Hillary Clinton var.

For noen uker siden kom det ut en bok med et pessimistisk syn på den kulturelle utviklingen som det amerikanske samfunnet gjennomgår. Tittelen på boken er «The Benedict Option. A strategy for Christians in a Post-Christian Nation», og den er skrevet av den kjente kommentatoren i og redaktøren av nettstedet «The American Conservative»,Rod Dreher.

Dreher argumenterer for at det han kaller ortodokse kristne, i betydningen kristne som er trofaste mot den bibelske og tradisjonelle forkynnelsen av Jesu Kristi evangelium, og som ifølge ham finnes på tvers av de tradisjonelle skillelinjene blant dagens kristne, uavhengig av konfesjonell tilhørighet, står ovenfor felles utfordringer i dagens post-kristne samfunn.

Ifølge ham blir amerikanske kirker utarmet av at de unge går sin vei, og av en forkynnelse preget av en «smakløs pseudo-kristendom», preget av det han med henvisning til religionssosiologene Christian Smith og Melinda Lundquist Denton betegner som «moralistisk-terapeutisk deisme» (Moralist Therapeutic Deism), basert på en empirisk undersøkelse av trosforestillinger hos amerikansk ungdom.

Det å holde Hillary Clinton ute avDet hvite hus kan ha gitt de kristne en kort pustepause fra statlige angrep på kristendommen, men det vil ikke «forhindre Vesten i å gli inn i dekadens og oppløsning», påpeker Dreher.

Det er altså en grunnleggende pessimistisk samfunnsanalyse som ligger til grunn for «The Benedict Option». De trofaste kristne må i dagens samfunn innse at de fleste av slagene i kulturkrigen synes å være tapt, og at fremtiden synes mørk.

Det vil si, det er den nære fremtiden som synes mørk. Ved å følge den benediktinske strategien, vil det være lys i andre enden av tun­ellen, tross alt. Den benediktinske strategien er å la seg inspirere av den hellige Benedikt av Nursia, som levde på 500-tallet.

Skrekkslagen av det moralske kaoset og oppløsningen som fulgte Romerrikets fall, trakk han seg tilbake til skogen og skapte en ny fremtid for kristne. Dette gjorde han ved å bygge stabile gode kristne samfunn basert på orden, gjestfrihet, stabilitet og bønn. Slik skapte Benedikt av Nursia åndelige sentre av håp.

Disse bevarte lyset i en mørk tidsalder i Vesten, og bidrog dermed, ifølge forfatteren, sterkt til å redde ikke bare kristendommen, men den vestlige sivilisasjonen. Hvordan dette vil kunne foregå på nytt denne gangen, er naturlig nok et åpent spørsmål.

Rod Dreher mener at dagens situasjon ligner på den de kristne gjennomlevde på 500-tallet. Selv om han ikke mener at vi skal trekke oss ut av storsamfunnet bokstavelig talt, argumenterer han for at det er nødvendig å være seg sin motkulturelle tro bevisst som kristne, og bygge tålmodig opp kristne fellesskap basert på de samme prinsippene som gjaldt for Benedikt på 500-tallet.

Det er dette som er Benedikt-strategien (The Benedict Option). Kristne må ikke finne på å kompromisse med den kristendomsfiendtlige mainstream-kulturen, er budskapet, slik for eksempel Den norske kirke gjorde ved å innføre såkalt likekjønnede vigsler.

«Kristne som følger Benedikt-strategien må lære kunsten å yte motstand med tro og kreativitet. De bygger på gjennomprøvde gode kristne tradisjoner og praksiser som vil styrke familiene deres og fellesskapet som kristne. Videre vil dette revitalisere lokalkirkene, skape nye utdanningsinstitusjoner, støtte nettverk og utvikle gjestfrihet», ifølge Dreher.

Prisen som kanskje må betales for å være trofaste kristne kan bli høy, men det er helt nødvendig «å si ‹nei› til de falske gudene av denne verden, men samtidig et resolutt ‹ja› i glede til de evige sannhetene og livsbringende leveskikkene fra vår kristne fortid.»

Det vil uansett være et åpent spørsmål i hvilken grad det Dreher betegner som «ortodokse kristne» vil få rom til å leve ut sin egenart i egne fellesskap i fremtiden. Utviklingen også i Norge kan raskt gå i retning av at religionsfriheten begrenses. Tenk bare på kampen for opprettholdelsen av de kristne friskolene.

Rod Drehers bok har fått en blandet mottagelse. Mange er begeistret over hans åpenhet og entusiasme, mens andre, ikke minst representanter for establishmentet i mainstreamkristeligheten, mener han er altfor svartmalende og pessimistisk i og med sin «skyttergravsøkumenikk».

Alle står fritt til å lese boken selv, og gjøre seg opp en mening.

Rod Dreher, The Benedict Option. A Strategy for Christians in a Post-Christian Nation (New York: Sentinel, 262 s.)