Hvem er Gud?

Guden jeg trodde på – ut fra det gudsbildet jeg hadde – har jeg nå skrevet en ærlig og oppriktig bønn til. Jeg håper at om Gud virkelig finnes – så vil Gud høre min bønn og vekke kristenfolkets varslere mot usunn tro, skadelige gudsbilder og destruktive kristne ledere.

Hvem er Gud? Spørsmålet kaster lys over en kjerne i problematikken som har blitt debattert siden mars i år; destruktive gudsbilder og oppbyggende gudsbilder. Svaret på spørsmålet; hvem er gud – vil nok ha like mange svar som det finnes mennesker på jorden – ettersom alle definerer en eventuell Gud forskjellig.

Noen har et bilde av en destruktiv Gud, mens andre har et bilde av en positiv og elskende Gud. Hvordan kan gudsbildene ha så stor variasjon? Er defineringsgrunnlaget av hvem Gud er så ulikt? Finnes det noe som kan definere hvem Gud er i kristen kontekst? Noen vil svare at Bibelen forklarer hvem Gud er.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dersom Bibelen forklarer hvem Gud er, så er min mening at Gud både er god og ond. Gud er ond ettersom han er allvitende og vår skaper som plasserte oss på jorden med den ondeste av de ondeste – Satan. Er det kanskje legitimt å beskrive Gud som en sadist ut fra dette utgangspunktet?

Ettersom Gud visste at Eva skulle spise av eplet og gi det til Adam – samt at kvinnen ble dømt til å begjære sin mann og at mannen skulle herske over henne. I tillegg skulle Adam spise brød med svette i sin panne og jorden var forbannet for hans skyld. Ville Gud konsekvent teste mennesker med vanskeligheter for å se oss lide?

Derimot kan man selektere utelukkende positive bibelsteder for å bygge et sunt gudsbilde ut i fra Bibelen. Men dersom kun deler av Bibelen kan definere hvem Gud er, så reduseres vel Bibelens legitimitet til å definere hvem Gud er? Om kun deler av Bibelen er sann kan man vel stille spørsmål om Bibelens troverdighet?

Et utgangspunkt jeg liker er at Bibelen må tolkes metaforisk, og ikke bokstavelig. Som mange teologer sier, er ikke Bibelen skrevet av Gud, men den er skrevet av mennesker, og må derfor leses og tolkes – og ikke tas bokstavelig. Men dessverre finnes det et stort antall religiøse som leser hellige tekster bokstavelig og fanatisk, så av den grunn bruker jeg det som utgangspunkt.

Jeg mener at Gud ikke kan være god dersom man tolker Gud ut i fra Bibelen – ettersom Bibelens innhold tidvis er motsigende: Tidvis ondt og hardt, og tidvist positivt og full av kjærlighet.

Om man derimot tolker Gud ut i fra «sunne kristnes» utelukkende positive gudsbilde, kan man sitte igjen med et sunt og bærekraftig gudsbilde. Men hvordan definerer man en sunn kristen og et sunt gudsbilde?

Religiøse ledere og ledernes religiøse lære setter standarden – både i positiv og i negativ retning. Religiøse lederes gudsbilder blir ofte tilhengernes gudsbilder. På samme måte blir ofte ledernes retningslinjer for livsførsel tilhengernes praktiserte livsførsel.

Under min oppvekst var min tro fanatisk, og Bibelen var Guds ufeilbarlige og sanne ord. Jeg trodde ikke – jeg visste – slik Hebreerbrevet sier at troen skal bli til vår visshet. Jeg trodde på en Gud som dømte, hersket, drepte og reddet. Jeg var tidvis full av frykt for Gud, og trodde en eneste hvit løgn ville dømme meg til helvete om jeg døde uten at jeg rakk å omvende meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Guden jeg trodde på – ut fra det gudsbildet jeg hadde – har jeg nå skrevet en ærlig og oppriktig bønn til. Jeg håper at om Gud virkelig finnes – vil Gud høre min bønn og vekke kristenfolkets varslere mot usunn tro, skadelige gudsbilder og destruktive kristne ledere.

Kjære Gud, det er Jesussoldaten. Det er lenge siden sist... Faktisk ni år siden jeg ba min siste bønn og forlot Deg. Jeg håper Du ikke er sint på meg for det? Eller at Du er sint på grunn av boken; eller utspillene i media? For jeg kan love Deg at jeg gjorde og gjør hva jeg mener er rett.

Jeg husker fortsatt mye fra Bibelen. Den positive essensen – som jeg fortsatt lever etter – å stå opp mot urettferdighet. Å forsvare de svake. Å fortelle sannheten – uansett hva den koster. Jeg har ikke glemt.

Likevel lurer jeg på om Du ville vært sint på meg Gud om Du fantes. Jeg har mange ganger tenkt at om Du er virkelig, og om Du har en plan for alt, så er jeg Ditt sendebud – selv om noen av Dine barn kanskje ikke skulle trodd det.

Om Du er virkelig, og om alle mennesker en dag skal dømmes ut fra handlinger og ord – så tror jeg Du hadde gitt meg en high-five. Om Du er en kjærlig Gud, og ikke liker egoister, så tror jeg Du hadde likt meg for at jeg ofrer av mitt eget liv for at andre skal få det bedre.

Men det er så mye jeg ikke forstår, Gud... Vi er mange gjennom årenes løp som har varslet media om korrupsjon i Ditt Navn. Hyrder som slår sine sauer med ord og pålegg de sier er fra Deg. Hyrder som sier de har sannheten i seg, men som gjør mot andre som de ikke vil at andre skal gjøre mot dem selv.

Kan ikke Du gjøre noe, Gud? Kan ikke Du stoppe de urettferdiges ord og handlinger? Eller er det noen andre Du har gitt oppgaven? Eller er det en del av Din plan at brente av troen skal fortsette å fortelle verden om overgrep i Ditt Navn?

Om Du er virkelig Gud... Så ønsker jeg å be om en tjeneste. Jeg vet ikke om tjenesten inngår som del av Din vilje, men jeg forsøker likevel. I og rundt miljøet jeg vokste opp i stiller noen av Dine barn og hyrder spørsmål om hva de skal tro. Det er frustrerende, for de må jo tro oss! Vi har jo bare fortalt hva som har skjedd, for at tro på avveie ikke skal gjentas Dine minste barn. Kan ikke Du snakke med dem som ikke tror? For hvordan skal man lære av feil dersom man ikke tror?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En utvikling jeg har håpet på siden første gang jeg gikk ut i VG i 2009, begynte å skje denne våren.Pinsebevegelsens lederråd bestemte seg for å snakke om hansken som så sårt trenger å bli plukket opp. I tillegg harModum Bad – der flere av Dine tjenere arbeider – innkalt Pinsebevegelsens hyrder til et møte.

Jeg har tro på det, Gud. Jeg tror at de som ivaretar og helbreder de som har blitt brent i Ditt Navn kan gi nyttig innsikt som hyrdene Dine kan lære av. Jeg tror det er håp for Pinsebevegelsen! Men hva med Dine barn som vokser opp med destruktive hyrder og gudsbilder der det ikke tas grep?

Jeg pratet nylig med en pastor som fortalte om noe jeg ikke mener er rett. Han sa det er litt av praksisen blant Dine hyrder å ikke gå ut mot hverandres negative utøvelse av troen. Hvordan skal det gå når Dine hyrder behandler hverandre med en naiv snillisme som i det lange løp volder mer skade enn den gjør godt?

Jeg fnyser inni meg, Gud, over hvorfor Dine hyrder ikke våger å ta opp hansken. Det står jo i Ditt Ord at vi ikke skal frykte noe vondt – selv om vi går gjennom dødsskyggens dal. Hvorfor vegrer Dine hyrder seg?

Din sanne hyrde og sønn, Jesus, fryktet ikke oppgjør. Menneskesønnen raserte Din tempelplass og kastet ut alle de som hadde gjort Ditt Hus til en røverhule. Nåtidens hyrder fortsetter tilsynelatende å se på, lukte på, og snakke om hansken. Det virker ikke som at det er nok vilje til å plukke hansken opp og ta den på.

Jeg fikk nylig troen tilbake på enkelte kristne medier som varslet om maktmisbruk og manipulasjon i Ditt Navn. Det fikk meg til å tenke... Er det de kristne mediene som i alle år burde ha tatt opp hansken Dine hyrder ikke har våget å ta i – å varsle om urett i Ditt Navn? Eller burde hyrdene og de kristne mediene ­samarbeidet?

Gud, jeg er redd... Dersom ikke Du, Dine hyrder, Dine barn eller Dine aviser fortsetter å gjøre noe – så er jeg redd for at staten går til handling og tar opp hansken.

Takk for denne gang, Gud. Kanskje vi snart prates igjen.