Hva vil det si å tale profetisk?

Bibelen advarer oss sterkt mot den falske profeti. Men enda sterkere oppmuntrer den oss til å gi rom for den sanne. Redselen for å misbruke denne nådegaven må ikke hindre noen i å bruke den!

Ordet «profet», på gresk prophétes, kommer av ordene pro= fram og phemi = å si. En profet er en som sier fram budskap fra Gud.

Det ser det ut til at det finnes to utgaver av profeti i Det nye testamente. En profet-tjeneste med tilnærmet samme autoritet som apostlene, og en nådegave til å tale profetisk, det vil si å bære frem en åpenbaring om hva Gud vil si eller gjøre i en gitt situasjon.

Noen har ment at den profetiske tjeneste opphørte med apostlene. Nei, når Jesus forutsier at det i endetiden skal fremstå falske profeter, Matt 24,11, forutsetter han også at det vil være sanne profeter.

Profetiens Ånd vil være i virksomhet fra pinsedagen til Jesu gjenkomst. Derfor vil også profetiens nådegave være i funksjon blant oss i hele denne tiden.

De profetiske gaver skal først ta slutt når det fullkomne kommer. 1.Kor 13,10 Når Guds rike opprettes i herlighet, trenger vi ikke lenger profetisk tale. For da skal vi se Jesus som han er, og tale med ham ansikt til ansikt.

Men før Jesus kommer igjen, er profettjenesten av umistelig verdi for oss. Derfor tilskynder Paulus oss: Streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk. 1.Kor 14,1

Det er kanskje litt oppsiktsvekkende at Paulus sier at alle kan tale profetisk. 1.Kor 14,31. Men alle som er født på ny ved Den Hellige Ånd, har nemlig en levende person i sitt indre som kan tale til oss på ulike måter. Det var dette profeten Joel lovte skulle skje i endetiden, Joel 3,1–2, og som Peter ser oppfylt på pinsedag.

I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk. Apg 2,17–18

Den profetiske gaven kan ytre seg på flere måter: Paulus sier at den som taler profetisk, taler til oppbyggelse, formaning og trøst. 1.Kor 14,3 Om profetene Judas og Silas leser vi at de talte mange ganger til brødrene og oppmuntret og styrket dem. Apgj 15,32

Videre ser vi at når det tales profetisk i menigheten, vil synd bli avslørt: Men hvis en av disse kommer inn og taler profetisk, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle; hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil falle ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: «Gud er sannelig blant dere!» 1.Kor 14,24–25

Et klart eksempel på dette er Peters tale på pinsedagen. At denne talen var profetisk, viser ikke minst jødenes reaksjon på den: Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»

På Peters oppfordring til å vende om lot de seg døpe og innlemme i den første kristne menighet (se Apgj 2,37–41.) Den profetiske tale aktualiserer Guds ord inn i situasjonen og rammer samvittigheten.

Derfor er denne gave også så viktig i evangeliseringen. Vi har et meget godt eksempel på det i Jesu samtale med den samaritanske kvinnen. Med sitt profetiske klarsyn avslørte Jesus hva som er hennes problem: Hennes mange ekteskap og nå et samboerforhold. Det er interessant å se hvordan kvinnen reagerer: «Herre, jeg ser at du er en profet.» Joh 4,16–19

Den profetiske gave kan også hjelpe menighetsledelsen til å ta rette avgjørelser. Paulus og Barnabas ble kalt til misjonær­tjeneste ved et profetisk budskap: En gang de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til.» Apg 13,2.

Ja, når vi leser Apostlenes gjerninger så ser vi at det var Åndens gjerninger gjennom apostlene. Han ledet dem, han stanset dem, han talte gjennom dem. Denne veiledning kunne de ikke ha funnet i de hellige skrifter alene.

Jeg har blitt godt kjent med pinsemenigheten i Kristiansand. De har nå tatt i bruk sitt imponerende nybygg: Q 42. Uten Åndens åpenbaring gjennom profetiske budskap hadde dette bygget aldri blitt en realitet. Det kan man lese om i Øyvind Valviks bok «Guidet av Gud». Hermon forlag.

Det profetiske budskapet kan også gjelde folk og forhold i fremtiden. Da den første hedningkristne menighet var blitt grunnlagt, stod profeten Agabus frem og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius. Apg 11,28. Se også Apgj 21,11.

Paulus lærer oss hvordan vi skal forholde oss til et profetisk budskap: To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier. 1.Kor 14,29.

Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det (i profetien som er av det) gode. 1.Tess 5,19–21

Et profetisk budskap er nemlig ikke ufeilbarlig. Den profetiske gave har ofte kommet i vanry fordi menigheten godtok uforbeholdent det som ble sagt. Tenk på hvilke tragiske konsekvenser det fikk for den lille menigheten i Knutby i Sverige!

Hvilke krav bør vi stille til et ekte profetisk budskap? For det første må budskapet stemme overens med Bibelen. Et sant profetisk budskap er alltid underlagt og avledet av Skriften.

Det harmonerer med Bibelens læremessige sammenheng og enhet. Det bærer Ordets åndelige kvalitet og tyngde. Ånden kan tale utenom Ordet, men aldri på tvers av det.

For det andre må budskapet samsvare med bekjennelsen til Jesus Kristus og forherlige ham. Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. 1.Joh 4,2 Et ekte profetisk budskap opphøyer Jesus som sann Gud og sant menneske.

Det forherliger Jesus i overensstemmelse med Åndens hovedoppdrag: Han skal forherlige meg. Joh 16,14

For det tredje må budskapet prøves på frukten. «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Høster en kanskje druer av tornebusker ­eller fiken av tistler?» Matt 7,15–16

I første rekke sikter nok Jesus her til profetens liv. Positivt sagt kjennetegnes en ekte profet på om det er samsvar mellom liv og lære. Han er Guds ekte talerør i sin forkynnelse, og han bærer ­Åndens frukt i sitt liv.

Men dernest kan vel Jesu ord også anvendes på profetiens resultat. Et ekte budskap stimulerer Åndens frukt både hos den enkelte kristne og i menighetens liv. Det motvirker splittelse og strid mellom de troende, og det forener og oppbygger menigheten. Sann profeti skaper aldri frykt.

For det fjerde kan vi prøve budskapet om det samstemmer med vår egen salvelse. Når vi har fått Guds Ånd, gjenkjenner vi Ånden hos andre.

Men dere har mottatt salving av ham; den blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. For den lærer dere om alt og er sannferdig og uten løgn. Bli da i ham, slik hans salving har lært dere. 1.Joh 2,27

Derfor kan Johannes videre oppfordre alle troende: Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 1.Joh 4,1

For det femte må fremtidsbudskap gå i oppfyllelse. Gud ga denne veiledningen allerede til Moses: Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. 5.Mos 18,22

Noen fremtidsbudskap er imidlertid betingede. Hvor vidt de oppfylles, er avhengig av hvordan vi responderer på budskapet. Vi ser et klart eksempel på det i Jer 18. Herren sier:

Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart lover jeg et folk og rike at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket. Jer 18,7–10

Bibelen advarer oss sterkt mot den falske profeti. Men enda sterkere oppmuntrer den oss til å gi rom for den sanne. Redselen for å misbruke denne nådegaven må ikke hindre noen i å bruke den!