Misjon eller dialog?

Det blir ofte hevdet at dialog er å møte hverandre som likeverdige mennesker, lytte til hverandre og lære av hverandre, mens misjon innebærer et element av mangel på respekt for «den andre»; at man skal tre sin egen sannhet på den andre uten åpenhet for at det faktisk kan være «den andre» som sitter med sannheten. Dette er et forenklet syn både på dialog og misjon.

Dialog innebærer å møte hverandre med åpenhet og respekt, men neppe med en åpen intensjon om villighet og åpenhet for å skifte grunnleggende trosholdning eller identitetsfaktorer. Misjon er å dele evangeliet, gjøre det kjent, ikke å overtale den andre til tro. Det er det bare Den hellige ånd som kan gjøre.

Det er en utbredt oppfatning at en person eller organisasjon som mener seg å eie sannheten per definisjon vil møte andre mennesker med en ovenfra-og-ned-holdning. Det vil ofte være tilfelle, men det avhenger både av formidleren og hva «sannheten» dreier seg om.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvis sannheten gjelder et budskap om frigjøring og frelse som andre kan få del i – vil det tvert imot kunne innvendes at det å ikke dele dette budskapet, vil være både kjærlighetsløst og respektløst.

Svært mange jøder vil mene at å drive misjon blant jøder i dag er et overgrep mot jødene. Kirkehistorien, slik de kjenner den, gjør at det for mange er utenkelig å kunne være jøde og tro på Jesus, selv om det er akseptert at man kan være for eksempel buddhist, new age-troende, bahai eller ateist.

At Det nye testamentet er en jødisk bok og at Jesus og hans disipler var jøder, er nytt for mange i jødiske miljø. Mange har fått med seg atpaven, som for mange er symbolet på kirken, bor utenfor Roma – så blir konklusjonen at Jesus sikkert var italiener. For religiøse jøder erDet nye testamente ei forbudt bok, man får ikke kjøpt den i vanlige bokhandler i Israel – og mange blir nysgjerrige når de skjønner at boken er skrevet av jøder.

Israelsmisjonen har toverdiord som skal prege arbeidet: Kjærlighet og respekt. Derfor vil mye av det som gjøres i praktisk arbeid ha form av dialog. Man skal verken tvinge eller lure noen til å skifte tro. Når noen kommer til tro på Jesus er det i en selvfølge at en jøde fortsetter å være jøde, og for flere av dem har eksempelvis feiringen av jødiske høytider fått en dypere mening når de ser linjene fra Tanach (GT) til det nye testamentet. Deres jødiske identitet blir bekreftet i møte med Jesus Messias.

At kontakten er ekte, er helt avgjørende i møte med mennesker. Jesus møtte ikke mennesker overfladisk, der han bare skulle krysse av på et skjema hvor mange han hadde hatt kontakt med den dagen. Han møtte dem der de var og tok dem på alvor – og bød på seg sjøl.

Det hendte ikke så rent sjelden at han også så dypere behov enn det menneskene han møtte var klar over at de hadde. Kvinnen ved brønnen kom for å hente vann – og fikk et helt nytt liv fordi hun møtte Livets kilde.

I kristen misjon er det avgjørende at vi lever transparente liv, også i behovet for nåde over våre egne liv – for at Jesus Messias kan bli synlig gjennom oss. I dette oppdraget har vi fått løfte om at Den Hellige Ånd er med – og det løfter dialogen til et nytt nivå hvor Gud også er tilstede i samtalen og møtet mellom mennesker.

Det er uansett av avgjørende betydning hvordan budskapet formidles. Jesus selv brukte ofte dialog i den forstand at han møtte mennesker der de var i livet og så dem slik de var – og hans budskap til dem ble ofte formidlet gjennom samtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus var ikke på leting etter egen tro og identitet i dialogene – like fullt var det samtaler og møtepunkter som bar preg av dialog, her definert som samtaler gjennomført med respekt og kjærlighet.