ISRAEL: Bildet viser solnedgang ved Genesaretsjøen.

«Har ikke dere en fortelling om en fyr som gikk på vannet?»

Det at Jesus gikk på vannet er faktisk også en messiansk oppfyllelse, men den er kanskje ikke blant de mest kjente.

Solen er i ferd med å gå ned. Den sender sine siste stråler ut over sjøen. Båten ligger og venter ved kaia. Det er tid for å gå om bord.

Ethvert kurs på Caspari-senteret inkluderer som oftest en tur til Nord-Israel og en båttur på Gennesaretsjøen. Slik også denne gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vel ute på sjøen blir musikken satt på. Båten styres vekselvis av en far og en sønn, to brunbarkede israelere. Det er kjente og kjære kristne sanger som strømmer ut av høgtaleren.

Mange av oss nynner med, og det gjør båteierne også. De er svært så fortrolige med sangene de spiller for oss. Vi våger oss forsiktig til å spørre om de kanskje kunne være Jesus-troende.

De ser forskrekket på oss og sier med ettertrykk: «Vi er jøder»! Det korte svaret forklarer alt. Det understreker den vanlige, israelske forestillingen om at jøder ikke kan tro på Jesus som Messias og forbli jøder. Kampen mot denne misforståelsen har vært lang og sei, og kampen er ennå ikke over. Men hva gjør ikke båteiere for å tilfredsstille kristne turister?

Midt ute på sjøen stanser båten og vi leser høyt fortellingen om Jesus som gikk på vannet (Mark 6; Matt 14; John 6). Det er mange tekster i Det gamle testamente som kan være «messianske». Det at Jesus gikk på vannet er faktisk også en messiansk oppfyllelse, men den er kanskje ikke blant de mest kjente.

I en studiegruppe med ortodokse rabbinere og noen få kristne for en stund siden kom samtalen inn på Daniels bok. En av rabbinerne sa henvendt til en av de kristne: «Har ikke dere en fortelling om en fyr som gikk på vannet»?

Det å kunne gå på vannet er nemlig et av Messias` kjennetegn forklarte ham. I Daniels bok 12,5ff står det nemlig: «Jeg, Daniel, så og se! – to andre sto der, en på den ene siden av elven og en på den andre siden av elven.

En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: ‹Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende›? Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Ham som lever evig»…

Jesus gikk ikke på vannet bare for moro skyld eller for å sette Peter på prøve. Den jødiske messiasforventningen har nemlig inkludert en skikkelse som kan «gå på vannet» eller «være over vannet». Det at Jesus kom gående på vannet har sin jødiske og bibelske bakgrunn. Ingen andre enn den lovede Messias, kunne komme gående på vannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jo, det stemmer at vi kristne har en fortelling om «en fyr» som kunne gå på vannet. Hans navn er Jesus eller Yeshua, som betyr «han som frelser», og han strekker ut en reddende hånd til alle som føler at de drukner eller går under i bølgene.

Det var blitt mørkt. Båten snudde og satte kursen over sjøen tilbake til Tiberias. Hadde vi hatt et møte der ute på sjøen? Jeg tror det. I alle fall var det blitt enda tydeligere for oss at også her midt ute på Gennesaretsjøen viste Han seg som den lovede Messias.

Les også
Ikke lett å gifte seg
Les også
Dere er jordens salt eller 26 x 3
Les også
Yeshu – Yeshua – eller militær til besvær
Les også
Mann for sin hatt
Les også
«Jeg har intet annet land» – staten Israel feirer 70 år