Stolthet og ydmykhet

Går det an å elske betingelsesløst og samtidig være lys og salt i møte med holdninger, livsstil og seksualitet som er på tvers av Guds ord?

Er Bibelens moral blitt gammeldags? Spørsmålet ble stilt i en panelsamtale på sommerstevnet i Sarons Dal nylig, og jeg var bedt om å ha det innledende innlegget før samtalen.

I friskt minne hadde jeg pastor Øystein Gjermes tale jeg hadde hørt tidligere i sommer, der han utfordrer det norske kristenfolk til å rette opp ryggen og være stolt over sin tro, sine verdier og den sannhet de representerer.

Kristne har formet dette landet. Vi trenger å rette oss opp i ryggen og si stolt at vi tror på Jesus. Stolt over de livene vi lever. Vi skal være stolt over at vi får være med på å hjelpe mennesker tilbake på rett kurs i livet, være med og gi ekstrem forvandling, innenfra og ut, formidle ny framtid og nytt håp, sette fri, lege sjel, sinn og kropp, peke på meningsfylte liv, skape samfunnsnyttige ansvarsfulle mennesker med lidenskap, varme hjerter og omsorg i bøtter og spann for mennesker rundt oss!

Det er kristenfolket i Norge. Ikke den karakteristikken vi så altfor ofte får fra sosiale medier og medier generelt. De som ikke ser sin egen fordømmende holdning, mangel på toleranse og sine egne fordommer, i sin iver etter å tre det samme over hodene på kristenfolket.

De som gjør at altfor mange kristne bøyer hodene, kryper sammen og ber om unnskyldning. Eller begynner å kompromisse!

Metoder, stil og form kan gå ut på dato. Men ikke Guds ord. Vi skal være frimodige, tydelige og synlige med Bibelens budskap. Vi har oppskriften på å gi mennesker det beste og mest meningsfulle livet, det beste samfunnet for alle å vokse opp i.

Når det er sagt, vi har dessverre ikke så mye å skryte av når det gjelder vår historie og måten vi har taklet våre motstandere på, og kanskje ikke hverandre heller. Altfor sjelden har vi greid å gjøre som Jesus: hate synden og elske synderen

Hvorfor hatet Jesus synd, jo, fordi han elsker oss og fordi han vet at synden vil ødelegge hans elskede barn. Synd fører til død. Frelse til liv. Det er Jesu hjerte for syndere. Det samme må vi ha. Vårt utgangspunkt for å tale synden, ikke synderen, midt imot, må være ærefrykt mot Guds ord, slik Josef så sterkt sier det: «Hvordan kan jeg gjøre den store urett å synde mot Gud»

Ikke fordømmelse, ikke hat, ikke sneversynthet, ikke diskriminering, ikke urettferdighet. Men kjærlighet til alle mennesker.

Kan vi formidle vår troskap mot det vi er overbevist om er sant, med en flom av nestekjærlighet? Det er lett å være hard hjemme bak pc-en også for oss.

Det må mer til når du sitter ansikt til ansikt med mennesker du bryr deg om. Det gjorde Jesus. Han brakte et budskap om atdu er tilgitt, mengå så videre og synd ikke mer! Kjærlighet og tydelighet.

Kan vi greie, til tross for at vi har medier og aggressive forkjempere mot oss som ikke greier å se nyansene, å leve både tydelig og med kjærlighet? 

Veien er ikke kompromiss. Veien er ikke å gi syndenes tillatelse. Veien er ikke å justere evangeliet etter tidens trender.

Kan vi i stedet greie å kombinere tydelighet med respekt, kjærlighet og mye ydmykhet? La oss be om visdom til å kommunisere troskap mot Guds ord med kjærlighet.

Det har alltid vært krevende for den kristne kirken å formidle den betingelsesløse, guddommelige kjærligheten evangeliet beskriver til absolutt alle mennesker, og samtidig utvise tydelighet i forhold til Guds ord og Guds vilje.

Går det an å elske betingelsesløst og samtidig være lys og salt i møte med holdninger, livsstil og seksualitet som er på tvers av Guds ord?

Jeg tror det!