Kampen om penga
I framtida må kirka selv velge hva den vil prioritere. Jeg foreslår at penga går nedenfra og oppover og at vi prioriterer barne- og ungdomsarbeid og utadretta virksomhet.
Den norske kirke er på vei til å bli løsrevet fra staten. Jeg er spent på mange ting knyttet til det. Men en ting er jeg sikker på, det blir kamp om pengene i kirka fremover.
Til nå har fordelingen av bevilgningene i stor grad blitt styrt av staten/departementet og kommunene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en fri kirke, enten den får en stor rammebevilgning, den blir basert på gaveinntekter eller en form for medlemsavgift vil kirken i mye større grad ha mulighet til å prioritere internt selv. Og da åpnes det opp for en til nå ukjent kamp i kirken; intern budsjettkamp.
Uavhengig av hvor pengene kommer inn i systemet er det to ting jeg i dag gjerne vil slå et slag for:
1. Pengeflyt nedenfra og oppover i systemet. Jo mer makt den lokale menighet har over sin egen situasjon og økonomi, jo mer interessant blir det å være med og styre den. Det vil også gi større muligheter til lokal utvikling. I tillegg vil det gi de overbyggende strukturene en god avhengighet av leddene på grasrota. Enkelt sagt; det vil styrke prinsippet om at bispedømmeråd, fellesråd, kirkeråd og kirkemøte er der for å tjene lokalmenigheten.
2. Vi må satse mye mer penger på barne- og ungdomsarbeid. Trosopplæringsreformen til tross, i kroner per medlem bruker vi klart minst på barne- og ungdomsarbeid av kirkene i Norden. Finland har det suverent sterkeste konfirmantarbeidet i Norden. Vel, de bruker også i snitt en heltidsansatt per 25. konfirmant. Hva kunne ikke vi klart med en sånn ressurssituasjon i Norge?
Den norske kirkes finansiering er i støpeskjeen i disse dager. Som kirke vil vi av natur alltid ha større ambisjoner enn ressurser. Det vil med all mulig sannsynlighet også bli noe offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn også i framtida.
Det er bra og en god ting for samfunnet vårt å støtte opp om denne viktige aktiviteten. Men når vi skal bygge menigheter kommer frivillige gaver til å bli viktigere.
Det fine er at da blir det opp til de av oss som vil være med i kirka hvor bra vår lokal menighet skal bli. Dette innebærer et mentalitetsskifte for mange menigheter (og ansatte) i Den norske kirke, men vil også gi store muligheter til offensiv satsning.
Televerket og NRK har klart omstillingen fra statsmonopol til markedsleder, det kan Den norske kirke også klare.
