Et lite frø – og en bønn

Nå fram mot jul tenker vi på effekten det lille spede Jesusbarnet har hatt for verden. For en strategi!

Jeg er akkurat kommet hjem fraNepal. En fantastisk tur med en norsk psykolog og norsk psykiater – begge oppvokst i Nepal. De var der for å gjøre faglige vurderinger av arbeidet vi støtter innenfor mental helse. Vi var alle imponert. Det er fortsatt en lang vei å gå, men våre nepalske partnere går den. Ikke minst er det deres vei.

Vi bestemte nemlig tidlig at vi ikke skulle lage én modell eller ett prosjekt. Vi kunne ha gjort det. Vi kunne «laget» et par fler-millioners prosjekt – ett for oppgradering av en psykisk helsepost på et sykehus og ett kanskje med utgangspunkt i noen landsbyer. Vi kunne laget en faglig modell basert på norske erfaringer og kompetanse. Men hvor langt ville vi ha kommet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Våre forsøk ville vært et par viktige initiativ. Det ville gitt god legitimitet når vi sier vi vil jobbe med mental helse. Det ville ha hjulpet noen få mennesker – og deres familier. Men hva med alle de andre 29 millionene?

Vi vet at den viktigste dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder er selvmord. Psykisk syke blir ofte definert som «gale» eller «besatte». Hva med alle de berørte familiene? Sannheten er at en slik modell ville bidratt dårlig til varig endring.

Da vi begynte å kartlegge situasjonen i 2010, fant vi noen små organisasjoner med «kall» til å jobbe for et bedre psykisk helsevern i Nepal. De strevde med finansiering fordi de ikke jobbet med prioriterte områder innenfor bistand.

Det var derfor noe konkurranse dem i mellom.HimalPartners valgte å støtte et par av dem med lite finansiering. Vår strategi har vært først og fremst å stimulere det nasjonale grasrotsarbeidet og den lokale stemmen.

I dag ser vi at partnerne våre, og andre, har utviklet arbeidet sitt på en imponerende måte. De argumenterer for at psykisk helsevern er myndighetenes ansvar, men tilbyr sin bistand. De forsøker å vekke befolkningen om hva mental helse er. Noen flere donorer støtter i dag arbeidet finansielt.

Andre grupper, også fra Norge, engasjerer seg parallelt. HimalPartners kanskje viktigste rolle har vært kontinuerlig å stimulere til samarbeid mellom de frivillige organisasjonene i Nepal, mellom frivillig sektor og fagfolk der og her, og på tvers av profesjonsgrensene.

Nå fram mot jul tenker vi på effekten det lille spede Jesusbarnet har hatt for verden. For en strategi! – en guddommelig strategi, der Gud bruker oss for å vise sin kjærlighet og nåde til alle mennesker.

Et lite frø som får mer kraft når Gud får velsigne. Juleønsket mitt i år er at Gud fortsetter å velsigne de små frøene disse organisasjoner er og gi ledere integritet som kan være med og løfte de med psykiske lidelser som verden har glemt.