Varmen fra oven

De setter seg ned i sofaen ved siden av Joralf. 
Så skjer det.

LEDER:Legedom og helbredelse

I den ferske dokumentaren «Mannen fra Snåsa» blir vi kjent med den snart 90 år gamleJoralf Gjerstad som har fått besøk av 50.000 mennesker de siste 65 årene. Alle med et håp om at hans varme hender skal gjøre dem friske. Snåsamannen sluttet å ta imot folk i 2009. Men i forbindelse med denne dokumentaren har han gått med på å ta imot 22 nye «pasienter».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Smertene forsvinner

Ærlig og enkelt følger vi de 22 skjebnene inn i stuen og ned i sofaen ved siden av Joralf Gjerstad. I vinduskarmen bak dem står det en figur av en liten engel som spiller på en harpe. I sofaen sitter kvinnen som sliter med angst, jenta som har smerter i hele kroppen etter skader som skjedde ved fødselen, og mannen som ikke klarer å bøye håndleddet etter en fallulykke.

Og så skjer det utrolige. Den ene etter den andre opplever varmen. De merker at smertene forsvinner.

– Tusen timer med trening har ikke gjort meg frisk, og nå er smerten borte, sier en mann som forsøker å holde tårene tilbake.

Noen får ord som beskriver deres situasjon. Kunnskap som Gjerstad vanskelig kan ha fått på naturlig vis.

– Han beskrev sjelen min som ingen andre har gjort før, sier en kvinne.

«Mannen fra Snåsa» dokumenterer helbredelser på nært hold med alt hva det innebærer: frykt, tro, håp, tårer, lettelse og glede.

Hendene er kalde

Den prisbelønte regissøren Margreth Olin gjør ikke noe forsøk på å forklare hvor kraften kommer fra. Det gjør ikke mannen fra Snåsa heller.

Med jevne mellomrom får vi se bilder fra kirken i Snåsa. Her har Gjerstad jobbet som klokker. Og her fikk han noe som kan minne om et kall, allerede som tolvåring. Han var i en begravelse og kjente på smerten ved at unge mennesker måtte dø.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hendene mine er kalde, kjenn, sier Gjerstad og strekker frem hånden.

– Men når jeg legger dem på folk kjenner de varme. Jeg forstår det ikke, sier han.

LES:Gjerstads metode

Og nettopp denne korte refleksjonen summerer det meste om Gjerstad. Han er mannen med en gave til å helbrede. Ifølge ham selv er det ikke en fortjeneste for hard trening eller et resultat av psykologiske teknikker.

– Jeg er ikke en tryllekunstner, sier han.

Ville ta sitt liv

Gjerstad portretteres ikke bare som en mann med «varme hender», men også som en mann med en varm personlighet. Vi ser det i smilet, glimtet i øyet og den kjærlige berøringen.

Vi får dessuten bli litt bedre kjent med hans kone Signe, og den relasjonen de har.

– Uten henne hadde jeg ikke vært i live, forteller Gjerstad og gir henne et kyss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han forteller at hun er den sterke av de to. I en mørk periode ønsket han å ta sitt eget liv, men valgte den gode siden, kristendommen, forteller han. I de stundene var Signe der.

Gjerstad og legene

Ofte blir legevitenskapen satt opp mot alternative metoder, som de Joralf bedriver. Men mannen fra Snåsa er tydelig på at hans «varme hender» ikke står i motsetning til legevitenskapen.

– Legevitenskapen står høyt hos meg. Jeg har mange leger som venner. De gjør en stor jobb, sier Joralf, som selv har behov for hjelp fra leger.

Han har blant annet nedsatt hørsel på begge ørene, noe som gjør at de hjelpetrengende som forklarer seg for ham ofte må gjenta seg.

– Jeg kan ikke helbrede meg selv, konkluderer mannen fra Snåsa.

Ærlig

«Mannen fra Snåsa» er ikke bare en film om fysisk helbredelse, men kanskje like mye om psykisk helse. Kvinnen som ikke blir helbredet hos Gjerstad forteller hvor mye det betydde for henne at han la sin hånd på skulderen hennes.

– Det gir meg håp når jeg våkner på morgenen, forteller hun.

På slutten av filmen får vi høre om hvordan det går med «pasientene» to måneder senere. Noen er fortsatt friske, andre har fått tilbakefall. Dette er ærlig gjort av filmskaperen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ærlig er det også å beskrive den dramatiske hendelsen da Olins kjæreste faller om på gaten med blodpropp. Plutselig er det hun som får behov for gaven til mannen fra Snåsa.

Gjerstads råd er å tro, både på det gode og seg selv. Og det er en sannhet de fleste kan omfavne uansett livssyn.

Jeg har ikke blitt så mye klokere på Gjerstads tro eller teologi etter denne dokumentaren, men hans godhet i møte med mennesker inspirerer meg.