Ærlighet som setter fri

Vi er ikke skapt til å stå alene i dette livet, vi er skapt til fellesskap – med Gud og med hverandre.

Takk for at du gjør det så enkelt å dele, skrev ei yngre venninne av meg for et par uker siden. Setningen har kverna i meg etterpå. Det er så viktig for meg å snakke sant og ekte om livet, og denne meldingen var en av mange små drypp som har fått meg til å tenke på at det vi deler fra livet vårt, kan bety mer enn vi aner.

Å snakke høyt om fasader og sammenligning er noe som har ligget meg på hjertet over lang tid. Vi sammenligner vår egen utilstrekkelighet, våre lengsler og drømmer, med glimt av andres liv, og det er så enkelt å tenke at alle andre fikser livet, mens vi er de eneste som har utfordringer. Vi har så lett for å sammenligne vår egen innside med andres utside. Og resultatet er frustrasjon, tomhet og ensomhet.

Vi er ikke skapt til å stå alene i dette livet, vi er skapt til fellesskap – med Gud og med hverandre. Derfor tror jeg vi kristne er kalt til å dele livet med hverandre. Å se glimt av det ekte, det sårbare og det ærlige, det gjør noe med oss. Det skaper åpenhet og fellesskap.

Det siste året har Instagram og podcasten jeg driver med ei venninne «Noe på hjertet», vært to arenaer jeg har fått dele det ærlige livet på. Noen ting har vært ekstra utfordrende, en graviditet som lenket meg til sofaen med smerter i et halvt år, og noen ting har vært ekstra gledelig, som permisjonslivet som fulgte på den andre siden.

Ellers er jo livet preget av det samme som hos mange andre: Følelsen av å ikke strekke til, gleden over vårens første solstråler, babyer som sover lite, takknemligheten for å kunne reise på ferie med familien, spenningen ved å skulle flytte til en ny by, frustrasjonen over å alltid sammenligne seg med andre.

Det hadde ikke vært vanskelig å lage en instagramprofil fri for glimt av de tingene som ikke pynter på fasaden, men det er så uendelig godt å dele livet med hverandre. Og responsen er stor, både på podcast og Instagram. Vi lengter etter ærligheten, etter det ekte og de vi kan stå i dette livet sammen med. Ærligheten setter oss fri.

På podcasten intervjuet jeg nå i sommer Heidi Gellein. «Det ærlige livet går ofte rett inn i andres hjerter. Jeg tror Gud vil at vi skal være ærlige, for han kommer veldig til syne i vår sårbarhet. Vi får et tettere fellesskap når han kommer mer til syne, og det er så mye lettere å være menneske blant andre ærlige mennesker», sa hun.

Og litt senere leste jeg følgende på profilen til ei amerikansk dame jeg følger på Instagram: «Jeg vil dele mine utfordringer med deg først, slik at veggene du setter opp for å beskytte deg selv kan falle ned, murstein for murstein, mens du oppdager at du ikke er alene med smerten din.»

Jeg måtte lese det igjen og igjen. Det er dette vi er med på når vi deler fra eget liv. Så stort er det, at vi bidrar til å sette andre fri fra sin smerte. Vi er kalt til det!

Gud har skapt oss til fellesskap med hverandre, til å bære hverandres byrder. Vi skal få se stort på det. I et samfunn hvor de sterke, de ambisiøse, de dyktige, de effektive og de smarte legger lista for hva vi skal strekke oss etter, hva som er suksess og et godt liv, der trenger vi mer enn noen gang at noen snakker sant om hvordan alle egentlig føler seg.

Våre livserfaringer er bare våre, men det er allikevel noe allmenngyldig og generelt i det, noe gjenkjennbart for andre. Min smerte, er bare min smerte, men det er enormt stor trøst i å vite at andre har opplevd noe liknende, og kommet seg gjennom det.

Når andre vitner om at Gud var med dem gjennom det utfordrende, vonde og vanskelige, da våger jeg også å klamre meg til det glimtet av håp – det kan også bli mitt vitnesbyrd.

Det er utfordrende og sårbart å være ærlig, men i vår svakhet får Gud vise seg sterk. Både i våre liv og til de rundt oss. Så du må ta med deg det spørsmålet inn i livet ditt i dag: Hvordan kan du i enda større grad snakke sant og ærlig om livet ditt til de rundt deg? Det vil være med på å sette dem fri.