Kvinner i Bibelen

La disse bli oss til lærdom og inspirasjon, og må vi følge deres eksempel! På hver sin måte har disse vært viktige i sin samtid, og forbilder for ettertiden.

Vi skal ta for oss noen kvinner – alle fra Det gamle testamentet. Det er et begrenset utvalg, for det finnes mange flere. På hver sin måte har disse vært viktige i sin samtid, og forbilder for ettertiden.

Jeg begynner med Hagar: Det er Sara som tilbyr mannen sin, Abraham, trellkvinnen Hagar, slik at hun kan gi dem barn. Det var ingen uvanlig måte å løse et slikt problem på i den tiden. For Hagar blir det hennes store mulighet i livet. Fra en slavetilstand blir hun nå en større del av den hebraiske familien, og hun venter Abrahams barn.

Det blir rivalisering mellom Sara og Hagar, og Hagar som den uskyldige part må rømme ut i ørkenen. Livet er slett ikke alltid rettferdig. Ute i ørkenen får Hagar overraskende englebesøk, og hun ropte ut: «Du er en Gud som ser. For hun sa: Har jeg virkelig fått et glimt av ham som ser meg.» Dette styrker henne. Gjennom livet blir Hagar mobbet og tråkket på, brukt og misbrukt.

Dessverre er det mange kvinner i denne verden som deler denne skjebnen. De blir tråkket på og misbrukt. Men Gud glemte aldri Hagar!

Lea: Det var nok ikke lett å være datter av den uberegnelige faren Laban. Lea blir beordret av sin far til å gå inn i ektesengen som var beregnet på søsteren, Rakel. Hvilken ydmykelse må det ikke ha vært når hun visste at Jakob egentlig elsket hennes søster?

Men Lea hadde ikke noe valg. Jakobs store kjærlighet var Rakel, men ut ifra det som står skrevet, ser det ut til at det er Lea som virkelig elsker ham. Lea blir mor til Jakobs barn, og den ene sønnen, Juda, får en sentral plass i Israels historie, og gjennom denne slektslinjen har vår Frelser sitt opphav. Lea er mor til Jesu stamfar, en av Jakobs tolv sønner.

Faraos datter. Hun kan vi kalle for den første adoptivmor. Prinsessen av Egypt oppdager guttebarnet i kurven som er på drift nedover Nilen. Hun får medynk med guttebarnet, og det skjer noe i hennes hjerte. Bibelhistorien forteller oss hva som skjer: På uventet måte kommer det ei ung jente ut av sivet, og jenta foreslår at hun kan finne ei dame fra hebreerfolket som kan gi gutten melk.

Gutten kommer altså tilbake til sin biologiske mor og familie, og Moses vokser opp under prinsessens trygge beskyttelse. (Det var ikke Kjell Magne Bondevik som først innførte kontantstøtten, her ser vi den allerede i funksjon.) Faraos datter lot seg ikke styre av de harde og brutale befalinger som gikk ut fra Farao. Hun lot seg styre av sitt hjerte. Faraos datter blir en del av Guds store plan. Moses vokser opp i Egypt. Høster viktig erfaring og blir Israels første store leder. Faraos datter er et forbilde. Hun viser medmenneskelighet og blir en av de første adoptivmødre.

Rut. Denne flotte kvinnen kommer fra en innvandrerbakgrunn. Nøden i Betlehem er så stor at Elimelek og Noomi og deres to sønner drar til landet Moab. Faren dør, og det er ikke noe livsgrunnlag for resten av familien. De to sønnene fra Betlehem gifter seg med hver sin kone i deres nye land, og Rut er en av dem.

Etter en tid dør begge sønnene også. Tilbake i et fremmed land er en jødisk enke med to moabittkvinner som svigerdøtre. For Noomi er det ingen annen løsning enn å dra tilbake til slekten i hjemlandet. Hun vil at svigerdøtrene skal finne seg nye menn som kan forsørge dem i Moab. Rut nekter en slik løsning. Hun blir med sin svigermor og drar til Betlehem. I den forbindelse sier hun disse vakre ord: «Hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

Rut viser en stor omsorg og kjærlighet til sin svigermor. (Det kan jo være en av de store utfordringer i livet.) I Betlehem treffer Rut Boas. En nydelig kjærlighetshistorie utvikler seg, og Rut gifter seg med Boas. Rut, innvandrerkvinnen, blir Davids oldemor. Innvandrerkvinnen Rut er en av dem som nevnes når Jesu slekt oppregnes.

Hanna. Vi leser at hun er utrøstelig og ulykkelig. Hun kan ikke få barn. I sin nød søker hun Gud om hjelp. Hanna drar til Herrens tempel og faller på kne i en ordløs bønn. Hun tror i sannhet på Guds allmakt, og bønnen hennes er tydelig og konkret. I sin desperate situasjon går hun lenger enn vi ville gått, for hun gir Herren et løfte om at hun skal gi sin sønn tilbake til Herren, bare hun kan føde ham. Hanna føder en sønn og gir ham navnet Samuel, «fordi jeg har bedt om å få ham fra Herren», sier hun.

Etter noen år tar hun med seg guttungen og overleverer ham til presten Eli. Hun overleverer Samuel til Herrens tempel i visshet om at han skal få bety mye for Israel. Dette blir i grunnen også et tydelig uttrykk for hennes egen overgivelse til Gud. Hun synger forresten en vakker lovsang som vi kan lese i 1. Samuelsbok kapittel 2.

Bønn, tro og overgivelse karakteriserer Hanna. Sønnen gir hun til Herren, men hun glemmer ham ikke. Hun blir velsignet med flere barn, tre sønner og to døtre.

Ester. Hun kan omtales som ei dronning av folket. Ja, mer enn det: Hun var ikke bare en alminnelig ung og foreldreløs jente. Hun tilhørte det jødiske folk og ble gift med selveste perserkongen. Det er en utrolig historie.

Hun vokste opp hos fetteren sin, Mordekai, som arbeidet ved kongens hoff. Ester er med på en skjønnhetskur sammen med mange andre jenter, og kongen velger ut henne til sin dronning.

Esters fetter, Mordekai, blir hatet av kongens minister, Haman, fordi han nekter å adlyde ham. Minister Haman bestemmer seg da for å drepe både Mordekai og alle andre jøder i riket.

Ester blir redskapet som på mirakuløs måte redder både Mordekai og jødefolket. Haman blir i stedet henvist til den galgen som var tiltenkt Esters slektning, Mordekai.

Ester kunne holdt sin etniske bakgrunn skjult og levd som dronning i luksus og rikdom. Men hun hadde mot til å reise seg for sitt folk, selv om det kunne koste henne og hennes folk døden. Hvilken helstøpt person med samfunnsansvar! Den jødiske gledesfesten Purim feires til minne om dette. Ester ble den som reddet jødefolket fra utslettelse og er et stort forbilde.

Mange flere kvinner kunne ha blitt nevnt. La disse bli oss til lærdom og inspirasjon, og må vi følge deres eksempel!