Et forførende evangelium

Skriften er entydig og klar: Ekteskapet er en Gudgitt skaperordning mellom mann og kvinne.

Seksuelt samliv mellom to av samme kjønn er i strid med det sjette bud. Slik synd er uforenlig med Guds rike og står under Guds dom, dersom man ikke omvender seg. Likevel har biskopene enstemmig anbefalt å innføre en kirkelig liturgi for vigsel av likekjønnede ektepar i kirken!

De mener at motstridende syn på dette ikke truer kirkens enhet.Sturla Stålsett, tidligere leder avÅpen folkekirke, skrev at han var imot at det skulle være separate liturgier for likekjønnede og ulikkjønnede par. «For Åpen folkekirke er det avgjørende at vi midt i et levende, kirkelig mangfold aldri sår tvil om at vi kun har én kirke, én dåp og ett ekteskap.» (VL 6/11).

LES:Åpen folkekirke går for to liturgier

Men taktiske vurderinger har ført til at Åpen folkekirke nå i tillegg til den eksisterende vil innføre en ny ekteskapsliturgi som kan brukes av alle. Forskjellen mellom biskopenes og Åpen Folkekirkes forslag til vedtak er ikke stor. Begge har erstattet Bibelens ekteskapsforståelse med en kjønnslikegyldig ekteskapsforståelse. Begge vil velsigne en livsførsel som er uforenlig med Guds rike. Begge vil hevde at dette ikke truer kirkens enhet.

En sann kirke har Bibelen som norm for tro, lære og liv. Når Ef. 4,1–16 skildrer den kristne enheten, vises det til ett legeme, én Ånd, ett håp, én Herre, én tro, én dåp og én Gud. Målet er enhet i tro på Guds Sønn. De troende er skildret som et legeme som er styrt av hodet, Kristus. Jesu etterfølgere hører sin hyrdes røst og følger Ham. De tror som apostlene. Apostlene fikk fullmakt av Jesus: «Den som hører dere, hører meg» (Luk 10,16). Guds folk holder seg til Guds ord i Den Hellige Skrift.

I 1.Tim 1 står «menn som ligger med menn» oppført i en lastekatalog som omfatter de ti bud, ja, alt som «strider mot den sunne lære – etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd». Her bruker Paulus «evangeliet» i en vid betydning som også inkluderer Guds bud. Den sunne læren tjener Guds frelsesplan. Ulike vranglærende sekter gjorde seg gjeldende blant de første kristne.

Gnostikerne lærte at frelsen innebærer at menneskets ånd frigjør seg fra kroppen gjennom en opplysning av fornuften som gir sann kunnskap. Siden det materielle var verdiløst, spilte det ingen rolle hva man brukte kroppen til. Dette gav rom for en libertinistisk holdning. Det innebar at man kunne leve et utsvevende seksuelt liv – mens man samtidig gjorde krav på å eie en høyere innsikt.

LES OGSÅ:Kirkesplittende vranglære

«Gnostisismen er urtypen på den form for kristendomsforfalskning som bruker kristne uttrykk, men som fyller dem med et helt nytt innhold,» skriverBo Giertz i sin «Forklaringer til Det nye testamente» (Lunde 2004).

I 1.Joh. 1 tar apostelen Johannes oppgjør med denne vranglæren. Han understreker at troen har etiske konsekvenser. Den som sier at han lever i lyset, men vandrer i mørket, lyver. Det er ikke mulig å ha samfunn med Gud og samtidig innrette seg i synd og forsvare dette.

Det finnes ingen unnskyldning for synd. Men dersom synden erkjennes og bekjennes, er Gud «trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet». Gnostikerne gjorde krav på å kjenne Gud. Men på fruktene skal treet kjennes, sa Jesus. Sann Gudstro gir seg uttrykk i omvendelse og et nytt liv.

Dagens liberale teologi kan betraktes som en variant av gnostisk libertinisme. Alle døpte er kristne, uansett hva det tror og hvordan de lever. To av samme kjønn kan leve sammen seksuelt og eie Guds velsignelse. Tidens liberale teologer påberoper seg en «høyere visdom» som gjør dem i stand til å «tolke» Bibelen slik at den sier det motsatte av det som står. I samsvar med tidsåndens postmoderne filosofi har de konstruert en tidsriktig og populær ny folkereligion, som i kristendommens navn har fått dominerende innflytelse i bispemøtet og Kirkemøtet. Slik blir Bibelens ord satt til side.

Kirkens bekjennelsesskrift Augustana definerer kirken som «forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker».

LEDER:Åpen folkekirkes tålmodighet

«Evangeliets lære» er her brukt i omfattende betydning. Både budskapet om Kristi person og hans frelsesverk og de ti bud er inkludert. Motsetningen til «evangeliets lære» er her ikke loven, men «menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier». En kirke kan ha ulike menneskelige ordninger. Men Guds bud har full gyldighet til alle tider.

I en høringsuttalelse fraMenighetsfakultetet tilBispemøtet datert 11. juni 1997 kan vi lese at «… en likestilling mellom homofilt samliv/partnerskap og heterofilt ekteskap må sies å være i strid med grunnleggende etiske prinsipper gitt oss i Guds ord».

MF uttaler at «homofilt samliv er synd» og at dette spørsmålet ligger « … innenfor rekkevidden av det som ut fra CA VII er nødvendig for kirkens sanne enhet: at man er samstemt om evangeliets rene lære og sakramentenes rette forvaltning». Merk at MF den gangen mente at å gi grønt lys for homofilt samliv, bryter med bekjennelsens nødvendige krav til kirkens enhet. MF-professorHarald Hegstad hevder nå det motsatte.

I Galaterbrevet skriver Paulus: «Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.»

Dagens kirkeledere ønsker åpenbart å gjøre mennesker til lags. Men burde ikke Gudsfrykten være større enn menneskefrykten? Evangeliet er budskapet om Jesus Kristus som led en stedfortredende død for våre synder. Han ville frelse oss fra Guds dom og evig fortapelse. Evangeliet er at en synder som bekjenner sin synd og vender om til Kristus, blir rettferdiggjort ved tro. Det moderne liberale evangelium er noe helt annet. Å leve i strid med det sjette bud, utløser ikke Guds vrede. Det trengs ingen syndsbekjennelse. Kirken kan lyse Guds velsignelse over livet ditt uansett.

Faktum er: De som vil velsigne det som Gud fordømmer, står for et «annet evangelium». De gir mennesker frimodighet til å vandre videre på den brede vei med god samvittighet. Slik undergraves rettferdiggjørelseslæren, den som kirken står og faller med. Den sanne kirkens oppgave er å hjelpe mennesker til frelse og evig liv hos Gud. Det liberale evangelium forfører mennesker bort fra Gud.

De kirkeledere som går inn for vielse av likekjønnede par, er vranglærere som splitter kirken. En kirke som vedtar en slik liturgi, er en løgnkirke.