Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Tidsåndens tyranni

tirsdag 4. desember 2018

Kristenliv

Vi trenger mer enn noensinne å be: «Gud, gi oss samme lys og kraft som fedrene har hatt.»

Jeg ble rimelig forskrekket da jeg for en tid tilbake leste tidligere rektor ved det praktisk teologiske fakultet, UiO, Geir Hellemo, sin artikkel i Vårt Land.

I tillegg hadde avisen funnet at følgende måtte utheves: «Det må være lov å si at vi her i Norge har levd tålig bra med vår nåværende abortlovgivning.»

Altså, vi må tåle at 10–12.000 barn hvert år drepes i mors liv. En slik uttalelse fra en tidligere rektor på et av landets teologiske fakulteter, regnet jeg med ville avstedkomme en rekke reaksjoner. Jeg har ikke registrert en eneste. Det kan tyde på tre ting.

Enten leser ikke abonnentene VL. Eller så bryr leserne seg ikke om hva vedkommende skriver. Eller så er leserne enige i at «vi lever tålig bra med» at 10–12.000 barn hvert år blir drept i mors liv.

Derimot har statsminister Solbergs antydning om at visse sider ved nåværende abortlov burde sees nøyere på, utløst stor vrede. Jeg har ikke kapasitet til å kommentere alt det som er skrevet og gjort i den forbindelse. Men reaksjonene vitner om at teologen fra UiO har god dekning i folket for sin uttalelse.

Det alvorlige og skjebnesvangre er at teologen finner det mer opportunt å stå sammen med tidsåndens tyrann, framholde å holde frem hva Guds ord sier, og kjempe for det ufødte barns rett til liv.

For en tid tilbake sto en stortingsmann fram og sa at han var stolt og glad over at han som ordinert prest, hadde gjennomført en vigsel av et likekjønnet par. Handlingen var i tråd med norsk lov og Dnks nye retningslinjer.

At handlingen var i strid med Guds ord og det som kristenheten i 2000 år har sett på som et klart opprør mot Guds ord og vilje, sa han intet om. Denne stortingsmannen har underkastet seg tidsåndens tyranni med glede.

For noen flere år siden søkte tidligere biskop Bondevik om studiepermisjon. Da permisjonen var over, gikk han ut i media og sa at hans tidligere syn på kvinner og menns tjeneste i Guds rike, var feil.

Nå var det ingen forskjell lenger. Hyrdeansvaret var like mye et kvinneanliggende som et mannsanliggende. I dag er alle biskopene av samme oppfatning. Mange kristenledere senket skuldrene etter biskop Bondevik sin «nye tro og lære».

De forkynnere og tillitsvalgte som fortsatt holdt fast på Bibelens ord om tjenestedeling, ble sakte, men sikkert brakt til taushet.

Tidsåndens tyranni demonstrerersin makt på de fleste arenaer. På en generalforsamling til NLM for noen år siden ble det fremmet forslag om at alle kvinner og menn over 16 år skulle kunne være delegater og ha stemmerett. Alle skulle være med! Vår organisasjon, vårt arbeid skulle være et fellesanliggende og alles ansvar.

Den norske stats tilsynsorganer og støtteordninger skulle ikke finne at noe sto tilbake i forhold til de regler som gjaldt i samfunnet forøvrig. I disse dager står Ketil Jensen, tidligere hovedstyrerepresentant i NLM, fram på lik linje som Odd Bondevik med nytt syn på tjenestedeling.

Ropet i NLM er i dag like høyt og entydig som i profeten Samuel sin tid: «Vi vil være som de andre folk!» Den som kjenner dette bibelavsnittet, vet at dette folkekravet smertet Samuel. Han la derfor kravet fram for Gud, som svarte med å si: «La folket få sin vilje. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg. Det er mitt Ord de ikke vil bøye seg for.»

I mange år har likestillingsarbeidet pågått i de kristelige organisasjonene. Sterke personligheter har presset sitt syn og sin vilje igjennom. Selv personer som en skulle tro hadde både åndskraft og vilje til å følge Bibelens ord, bøyde av.

Profeten Mika sitt varsko og profeti i kapittel 7 har blitt oversett. Det er ikke til å forstå at vi nå har kommet så langt vekk fra Bibelens lære og den kurs som Hope og Hallesby, Wisløff og Andersen pekte ut. Nå ser det ut til at dagens ledere «vrir» eller forvender retten på arbeidet og forkynnelse slik at det passer tidsåndens tyranni.

I min ungdom hørte jeg om både prester og forkynnere som gikk over streken i forhold til det annet kjønn. Det avstedkom et alvorlig møte med ledelsen hvor anger og bot måtte til. I særlig tilfelle også skifte av arbeidsplass.

Da Metoo-kampanjen kom, gikk det nesten sport i å være «best» i regelverk og prosedyrer. Tidsåndens retningslinjer ble lagt til grunn også i Kristen-Norge. Bibelens ord var ikke dekkende.

I disse dager kjempes det i NLM. De merkesteiner som Guds ord har satt og fedrene har tydeliggjort, skal fjernes. Arbeidet har med små og varsomme skritt pågått i mange år. Legger jeg min fornuft til grunn, så er også jeg enig i at det må være de menneskelige kvalifikasjoner som må være det avgjørende kriteriet og ikke kjønnet.

Men Skriftens ord sier noe annet enn min fornuft. Dessuten sier misjonen Herre at det er himmelvid forskjell på hans tanker og min tanker. Skal da, lille jeg, sette hans ord til side?

Er det ikke han som også har sagt: «Det er Guds velsignelse som gjør rik og megen møye legger intet til.» Kan vi påregne Guds velsignelse over misjonsoppdraget hvis vi setter skapelseshistorien, budene og det apostoliske bud ut av kraft og bøyer oss for tidsåndens tyranni?

Har vi glemt hva Jesus sa, da vi sto overfor tidsåndens tyranner? (Luk. 12.11–12). Har vi glemt hva Martin Luther sa i sin forsvarstale i 1521? Har vi glemt hva som står på minneplaten over Hans Nilsen Hauge. Har vi helt glemt hva Hope og Hallesby, Wisløff og Andersen lærte?

Burde ikke dagens generasjon som har slik kunnskap og så mye kjennskap til Guds ord, kunne si det samme som Mathias Orheim: «Lat andre seia kvad dei vil!»

Dessverre ser det ut som de som i dag sitter med stort makt og innflytelse arbeider «med begge hender» mot et mål som bryter med Guds ord. Under henvisningen til Matt. 18,6 påtar dere et ansvar og en risiko som er så alvorlig at jeg begriper ikke at dere tør.

Tidsåndens tyrann har samme mål som tyven. Begge kommer for å stjele tilliten til Bibelen, myrde troen hos de små og vankelmodige og ødelegge utbredelsen av Guds ord.

Vi trenger mer enn noensinne å be: «Gud, gi oss samme lys og kraft som fedrene har hatt.»