Noe jeg lærte av «abortpresten» Børre Knudsen

Noe som var radikalt nytt for meg å høre om, var Knudsens fokus på Jesus Kristus i Marias mage.

Plutselig er det samtale, eller helst opphetet debatt i Norge om abort. Et følsomt tema som det er vanskelig å snakke respektfullt om. Mitt perspektiv i dag er ikke den politiske situasjonen med forhandlinger om regjeringsmakt. Jeg vil heller dele noe om bibelsk tenkning om menneskelivet som jeg møtte gjennom en «profetrøst».

Ved å bo i Nord-Norge over lang tid, ble jeg brukbart, godt kjent med presten Børre Knudsen, som døde for vel fem år siden. Han var en meget kunnskapsrik, bibelsentrert og fargerik person som en ble berørt av, både ved å møte og å høre ham. Jeg hadde ellers det inntrykket av Børre at han var en som flere vanskeligstilte mennesker søkte hjelp hos. Og han hadde mye omsorg for kvinner i en sårbar livsfase.

Børre Knudsen var en sjelden bibelforkynner som tegnet den store fortellingen fra skapelse til forløsning. Han forkynte virkelig «bredden» i det bibelske gudsbilde om den hellige og barmhjertige Gud. Og han malte Kristus og talte samtidig uendelig sterkt om alle menneskers ukrenkelige verdi.

Noe som var radikalt nytt for meg å høre om, var Knudsens fokus på Jesus Kristus i Marias mage. En tekst som var svært viktig for ham, var fortellingen om Elisabeth og Marias møte i Luk 1,39–45. Dette møte må ha skjedd ganske få dager etter at Maria ble unnfanget ved den Hellige Ånd.

Elisabeth var da kommet seks måneder lenger med «døperen Johannes» i magen. Hennes barn reagerer sterkt i møte med Maria og det bittelille barnet i hennes mage. Og Elisabeth omtaler Maria som «min Herres mor» v43. Elisabeth sin Herre og Gud er altså dette bitte lille «fosteret» i Marias mage. Jesus Kristus er den han er fra unnfangelsen av.

På denne måten knyttet Knudsen synet på Jesus og synet på det enkelte menneske sammen. Det ble forpliktende å tenke stort om menneskets verdi fra unnfangelsen til naturlig død. Kampen for barnet ble nært knyttet til kampen for troen på Jesus Kristus.

Dette synet på hva et menneske er, må få videre konsekvenser for vår holdning til alle mennesker. Det vi gjør mot hans minste brødre, gjør vi mot Jesus selv (Matt 25,40). Et kristent menneskesyn gjør at vi vil vise medansvar gjennom ulike kall, i hjemmet, menigheten og samfunnet.

Kristent menneskesyn ser de fattige i denne verden, flyktninger fra krig og nød uansett religiøs tro, ulike utsatte grupper av mennesker, Jesu eget lille folk, jødene og aller mest de som aldri har hørt evangeliet! Også vårt møte med mennesker på sosiale medier skal preges av vårt kristne menneskesyn!

Et siste innspill om menneskesynet som jeg møtte hos Børre ­Knudsen: Hos ham møtte jeg stor frihet, og ingen «stempling» om jeg ikke i alle deler fulgte ham i det som var hans kall!