Kjære prester
Tor B. Jørgensen hevder at mange prester i praksis ikke regner med to mulige utganger av livet. Han heller tydeligvis til samme oppfatning selv (VL 26.09, Dagen 27.09).
Men med dette synet får både han og de aktuelle prestene et stort problem. For både dåpsliturgien, nattverdliturgien og trosbekjennelsen avspeiler at det er en dobbelt utgang. Og mange prekentekster gjør det.
I dåpsliturgien lyder «den lille Bibel»: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3:16). Dette bibelordet brukes også ved begravelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tar en ordlyden på alvor, hører vi en alvorstone midt i gleden. Sammenhengen teksten står i, uttrykker saken svært direkte. Det siste verset i kapitlet er et av de mest rystende Jesusord om de to utgangene. Og blar vi to kapitler fram, er saken like tydelig (Joh 5:24-29). Prester vet dette, både fra sin egen bibellesning og fra teologistudiet.
I nattverdliturgien heter det om Jesu blod: «… utøses for dere til tilgivelse for syndene». Ordene «tilgivelse for syndene» uttrykker kjernepunktet i NTs forståelse av frelsen (Ef 1:7; Kol 1:14). De som er rettferdiggjort (og som frikjennes i dommen) har syndene sine tilgitt. Det er om slike apostelen sier: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus» (Rom 8:1).
Trosbekjennelsen omtaler Jesu person i sterke utsagn og avslutter slik: «… skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.» Bakteppet er bl.a. evangelietekster som gjengir Jesusord om hans gjenkomst til dom – og ord om de to veiene, den smale og den brede, som har to ulike mål.
Tilsvarende utsagn leser vi også hos apostlene: «Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn» (Apg 10:42-43).
Liksom i «den lille bibel» er frelsen her uløselig knyttet til troen på Jesus: «… alle som tror på ham …». Jamfør også forklaringen til dåpen i Luthers lille katekisme: «… gir den evige salighet til alle som tror …». Tilgivelsen, og dermed saligheten, gis i Hans navn, han som døde for oss. Når han kommer for å dømme levende og døde, er dette vårt holdepunkt og sterke trøst. Det er ikke frelse i noen annen (Apg 4:12).
Kjære prester. Dere skjønner hvor jeg vil hen. Forkynn gledesbudskapet om Jesus, og gjør det med det samme alvoret som Jesus og apostlene. Da er dere også i pakt med de tekstene som fra gammelt av har vært fundamentale i gudstjenesten.
