Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Frimodige kvinner

torsdag 15. november 2018

Kristenliv

Finnes det fortsatt ubevisste holdninger som hindrer kvinner i tjeneste?

Kirkehistorien er ikke imponerende lesning fra et kvinneperspektiv.

Under en nettverkssamling for kvinnelige ledere i Pinsebevegelsen og Baptistsamfunnet forrige fredag, kunne imidlertid Rachel Ystebø Alegre, lærer ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT), avsløre at kvinner ofte var de første pionérene for vekkelse og menighetsplanting, de var døråpnerne for nye åndelige erfaringer, og var også de første misjonærene.

Problemet var at kirkehistorien ikke ble skrevet før en mann kom og tok hovedansvaret.

I Pinsebevegelsen har sterke kvinner hatt viktige tjenester helt fra starten av. Det var kvinnene som spente ski på beina og gikk fra bygd til bygd i nord og sør og spredte vekkelsen og fornyelsen om Den Hellige Ånds dåp og kraft. I etterkant kom det menn som ble ledere for nyplantede menigheter.

Dagmar Gregersen, senere Engstrøm, og Agnes Thelle var Pinsebevegelsens første misjonærer, som reiste til India i 1910. To andre norske kvinner startet Pinsebevegelsen i Tyskland og Sveits, men historieskrivingen starter ikke før en mann kom og ble leder for den nystartede bevegelsen. De to ble omtalt som «de to søstrene» kunne Alegre fortelle 50 kvinnelige ledere forrige helg samlet på HLT.

Kvinners forkynnelse, vitnesbyrd, profetiske gaver og håndspåleggelse for andres åndsdåp og helbredelse var svært viktig for Pinsebevegelsens ekspansjon i starten.

Gjennom historien har Pinsebevegelsen stått i drakampen mellom Paulus’ utsagn om at kvinnen skal tie i forsamlingen, til at det i den nye pakt ikke lenger er kvinne og mann, men alle er like og frie i Kristus. I dag finnes det ikke lenger teologiske hindringer i Pinsebevegelsen for at en kvinne kan bli pastor og leder på lik linje som en mann. Men hva med de ubevisste holdningene? Dem man ikke vet selv at man har?

På HLT forrige fredag satt det flere kvinnelige pastorer og ledere i forsamlingen, som en synlig bekreftelse på at mye positivt har skjedd med årene.

I dag finnes det flere kvinnelige hovedpastorer i Pinsebevegelsen og de innehar også andre sentrale lederfunksjoner. Men skjer det fortsatt en bevisst eller ubevisst diskriminering av kvinner som gir seg utslag i at det er vanskeligere for kvinner å bli inkludert, invitert inn i ledelse, bli hørt og respektert?

I kvinnesamlingen på HLT gjorde dagens kvinnelige kristenledere seg tanker om hvorvidt elementer av usynlige hersketeknikker, ignoranse eller kvinnelig fravær i uformelle fora der menn tar viktige avgjørelser, fortsatt er med og begrenser kvinner til åndelig lederskap.

Forbilde og pionér Marit Landrø, Pinsebevegelsens første kvinnelige hovedforstander, slo fast at det vi trenger å jobbe med framover er ikke proklamasjonene våre, men de ubevisste holdningene og tankemønstrene som gjør at vi fortsatt velger en mann framfor en kvinne.

Kvinner fri til tjeneste betyr å gi hele Kristi legeme samme rom og mulighet til å tjene og lede. Det betyr at hele Kristi kropp får blomstre med sine gaver og talenter. Det er ikke kvinnekamp, det er en frihetskamp.