Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Det er vondt å oppleve nullpunktet

tirsdag 4. desember 2018

Kristenliv

Men det kan også bli utgangspunktet for noe helt nytt. For det er derfra Guds nyskapende makt virker.

Alle mennesker har sitt nullpunkt. Det er det stedet hvor en forstår at utfordringene og oppgavene er for store. Det er når en vet at en har sviktet i forhold til de krav livet stiller. Nullpunktet er når en vet, eller burde ha visst, at en ikke har noe å stille opp med.

Det er vondt å oppleve nullpunktet, men det kan også bli utgangspunktet for noe helt nytt. For det er derfra Guds nyskapende makt virker. Det er fra nullpunktet Gud virker i oss for å gjøre oss til nye, hele mennesker.

Derfor ser vi at Jesus konsekvent oppsøkte menneskers nullpunkt. Han gjorde det i lignelser, når han fortalte om den fortapte sønn, tolleren i tempelet og de fattige som var bedt i gjestebud. Han gjorde det i møte med mennesker når han konfronterte dem med livets havari.

Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Den rike unge mannen som trodde han kunne bygge seg en rettferdighet med sine egne gode gjerninger.

Og han gjorde det når han helbredet mennesker som var stigmatisert og utelukket fra fellesskapet på grunnlag av fysiske, mentale eller åndelige skavanker: Blinde, døve, lamme, spedalske, besatte. De møtte alle nullpunktet, og det var vondt. Men de møtte det som det stedet hvor Guds helende makt begynte å ta tak i dem.

Den kristne kirke består i utgangspunktet av mennesker som har møtt sitt nullpunkt og derfra har gått videre som nye mennesker fordi de har møtt Guds nyskapende makt i sine liv. Likevel framtrer den ofte som noe helt annet. Den framtrer som de gode formåls og de vellykkede menneskers kirke.

Den framtrer som fellesskapet av dem som har fått det til, og derfor regner med Guds velsignelse i sine liv. Den framtrer som et moralistisk fellesskap som ikke skiller seg så mye fra andre moralistiske fellesskap hvor en møtes for å realisere de nyttige og gode ting i livet.

Det trenger ikke være noe galt i de gode formålene. Det er fint med sosial rettferdighet, ansvar for skaperverket, likeverd mellom kvinner og menn, tiltak mot diskriminering, gode evangeliseringsprogrammer og fornuftige strategier. Men de bringer oss aldri nærmere nullpunktet. Derfor bringer de oss heller aldri nærmere Guds nyskapende makt.

I Guds rike, hvor de første er de siste og de minste er de største, blir de fort ødeleggende. For Guds makt fullendes i svakhet. Hva det betyr, vet bare den som av egen erfaring vet hvor livets nullpunkt er.