Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Den norske kirke og friskoler

søndag 6. januar 2019

Kristenliv

Skepsis til kristne friskoler er også merkbar hos flere av kirkens sentrale ledere.

De fleste vil være enige i at det er kristentroen som har lagt grunnlaget for utvikling av skole og utdanning i vår del av verden. For kristne kirkesamfunn er det å drive skole fortsatt en sentral oppgave og en naturlig konsekvens av trosgrunnlaget.

Kristne friskolers Forbund (KFF) organiserer i dag til sammen cirka 140 skoler. På eiersiden finner vi de fleste kirkesamfunn i landet. Det største av dem alle, Den norske kirke (Dnk), er imidlertid ikke representert.

Man bør kanskje ikke undres over dette, for det er jo opplagte historiske grunner til at det er slik. For det første arvet enevoldskongens kirke «eierforholdet» til skole fra den katolske kirke etter reformasjonen.

I tospann med staten har Dnk ansett den offentlige skolen som arena for kirkens trosopplæring nesten fram til vår tid. 
I tillegg har flere av de lutherske organisasjonene som sto kirken nær, startet og utviklet kristne skoler på 1900-tallet.

Avviklingen av den offentlige skolens rolle i forhold til trosopplæring har skjedd skrittvis særlig gjennom siste halvdel av forrige århundre. Trosopplæringsoppgaven ble definert ut av skolen i 1969. Med KRL-faget i 1997 ble dette skillet enda tydeligere.

På denne siden av årtusenskiftet har vi fått en trosopplæringsreform i kirken som skulle erstatte skolens rolle. I tillegg kom skillet mellom stat og kirke som slettet Dnk sin kobling til offentlig skole definitivt.

Nye læreplaner og årlige diskusjoner om julegudstjenester understreker også formaliseringen av skolens sekulære posisjon og tydelige distanse til tro og kirke. Kristendommen nevnes i skolen i dag kun i sammenheng med ord sin arv og tradisjon og ikke som et aktivt og virksomt grunnlag for menneskers tro og liv.

Det er ingen grunn til å anta at Dnk vil starte kristne skoler selv om det i dagens situasjon kunne vært logisk konsekvens. Den kirkelige organiseringen er ikke rigget for slike initiativer. Skepsis til kristne friskoler er også merkbar hos flere av kirkens sentrale ledere. Avgjørende er nok at Dnk baserer sin løsning på sin egen trosopplæring.

KFF ønsker Dnk lykke til med å utvikle trosopplæringen til å få betydning for alle årsklasser minst på linje med konfirmasjonsåret. Vi ønsker også menigheter i Dnk velkommen som eiere av kristne friskoler.

Et enda breiere eierskap bak kristne friskoler ville gitt denne skolegruppen positive bidrag både når vi sammen utvikler læreplaner, pedagogikk og kristen skoleideologi.

Vår erfaring er at slikt arbeid også tilfører de som deltar i dette, nyttig faglig erfaring. Vi tror også at en skolegruppe som utgjør en liten andel, likevel har betydning for samfunnet som helhet.

«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» står det i opplæringsloven. Skal det på sikt finnes kristne verdier å arve, må det også være rom for en aktiv trosutfoldelse som holder verdigrunnlaget levende. Det er lett å forstå at skoler er viktig for kirkesamfunn over hele verden.