Å feie Bibelen av banen

Kort sagt handler svært mye av argumentasjonen til Åpen Folkekirke om å frata Bibelen reell autoritet.

Åpen Folkekirke forsøker å begrunne sitt ja til homofile ekteskap i Dagen 24. januar. Det skjer ved å avvise at Bibelen er enhetlig, sammenhengende og klar.

Det er fascinerende hvordan Gard Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum fra Åpen Folkekirke kommuniserer i spørsmålet om vielse av homofile par. De starter med å opptre avdempet og respektfullt og hevder at de er «glade for» debatten og synes det «er et sunnhetstegn at uenighet kommer til uttrykk».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men mot slutten av innlegget er tonen en litt annen. Der slår de fast at liturgien som gjør ekteskapet kjønnsnøytralt betyr at «kirken valgte å sette evangeliet i sentrum og lot kjærligheten seire». Betyr det at de som avviser en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse ikke vil la kjærligheten seire?

Kan en kirke både gi plass til de som setter evangeliet i sentrum og de som ikke gjør det? Kort sagt viser retorikken til Gunleiksrud Raaum og Sandaker-Nielsen at et klassisk syn på ekteskapet vil ha dårlige kår i tiden fremover.

Jeg er enig med de to representantene fra Åpen Folkekirke i at «det ikke er mulig å lese Bibelen uten å tolke». Vi skal lese tekster i lys av hverandre, ta på alvor forskjellen mellom GT og NT – og forholdet mellom den gamle pakt og den nye pakt – og lete etter den mest korrekte forståelsen av de ulike tekstene.

Slike tolkningsregler synes imidlertid ikke å være særlig viktige for representantene fra Åpen Folkekirke. Ikke minst ser vi at de går direkte til GT uten å forholde seg til NT. De påstår at et «bibelsk ekteskap ville være ugyldig dersom man ikke fikk barn», men ingen tekster i NT underbygger en slik påstand.

Så er jeg uenig med Gunleiksrud Raaum og Sandaker-Nielsen i at det finnes «mange forståelser av ekteskap i Bibelen». Påstanden betyr dessuten at Bibelen feies av banen i debatten om ekteskapet kan forstås kjønnsnøytralt. Uansett hva spesifikke bibeltekster måtte si, vil svaret fra Åpen Folkekirke være at Bibelen sier så forskjellig om temaet. Dermed står vi fritt til å velge vår egen forståelse.

Ja, ifølge Åpen Folkekirke er det slik at «ekteskapet endrer seg med samfunnet». De snakker om polygami, om en patriarkalsk ekteskapsforståelse, om ekteskapet som en avtale mellom to familier og mye mer. Etter min mening er en slik argumentasjon ganske tynn.

Den kristne kirke har avvist polygamiet ut ifra klare tekster i NT (1 Tim 3,2; 1 Kor 6,16). Det er fortsatt mange av oss som mener at tekstene om underordning skal tas på alvor (sammen med tekster om at menn skal «elske sine hustruer som sine egne legemer»!)

Så er det åpenbart kulturelle aspekter ved ekteskapet som institusjon. På en del områder var sikkert ekteskapet på Jesu tid var forskjellig fra ekteskap i dag. Men det gir oss da ingen rett til å sette en strek over det Jesus – og apostlene – faktisk sa om ekteskap og skilsmisse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er bekymringsfullt at Åpen Folkekirkes logikk ser ut til å være at siden mange overser at Jesu ord i Matteus 19,4-9 er «en begrunnelse for forbudet mot skilsmisse» så blir det uviktig at samme tekst omtaler ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne.

Jeg er heller ikke sikker på at Gunleiksrud Raaum og Sandaker-Nielsen har rett i at også konservative bryter «med Jesu ord» når vi «anerkjenner at skilsmisse noen ganger kan være nødvendig og riktig».

Det går an å fastholde at en skilsmisse er i strid med Jesu ord og samtidig erkjenne at en kvinne som for eksempel utsettes for vold kan gjøre rett i å flykte ut av ekteskapet. Da plasserer vi ansvaret for skilsmissen hos den som slår, og ikke hos den som tvinges ut av samlivet.

Dessuten anerkjenner altså Jesus, i teksten de to viser til i Matteus, skilsmisse ved utroskap.

Kort sagt handler svært mye av argumentasjonen til Åpen Folkekirke om å frata Bibelen reell autoritet. Hovedargumentet er at vi ikke kan «overta ekteskapsordninger fra Jesu tid», men må prøve disse «mot den grunnleggende kristne etikken, slik det kommers å tydelig til syne i Jesu vekt på kjærligheten».

Dermed reduseres kristen etikk til budet om nestekjærlighet og kristne står fri til å hoppe raskt forbi alle spesifikke tekster om ekteskap, seksuelt samliv og homofili.